Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Som lyn fra klar himmel kom forespørselen fra Industri Energi om å bli med i Forbundsalliansen. Forbundsalliansen består av Postkom, Transport og Arbeidmandsforbundet. De har drevet et nitidig organisasjonsarbeid for å skynde seg langsomt framover mot en mulig fusjon.

De tre forbundene har til sammen rundt 70 000 medlemmer. Når Industri Energi nå snuser på å bli med i prosessen med sine 57 000 medlemmer, vil det forrykke balansen mellom fusjonspartnerne. Det nye forbundet vil eventuelt få 127 000 medlemmer og bli LOs 3. største forbund.

Sett utenfra blir Industri Energi en brikke i puslespillet som overhode ikke passer sammen med andre. Industri Energis medlemmer er først og fremst i tungindustrien og oljesektoren. Mens de tre andre forbundene er innen service, anlegg- og gruveindustrien.

Da LO-Aktuelt intervjuet Leif Sande før forbundets landsmøte i 2010 innrømmet han at han er svært opptatt av organisasjonsspørsmål. Hans bakgrunn fra Nopef og de knallharde organisasjonskampene blant oljearbeidere har satt sine spor. Organisasjonsarbeid har også preget forbundet under Sandes ledelse.

Industri Energi er et ungt forbund. De ble ett forbund da Norsk Kjemisk og Nopef slo seg sammen i 2006. Siden har Norsk Treindustriarbeiderforbund sluttet seg til. I tillegg har ALT blitt en del av forbundet. ALT er egentlig en funksjonærgruppe som LO mener burde vært organisert i Forbundet for ledelse og teknikk (FLT). Men Sande har ikke brydd seg om LOs vedtak. Sande har sagt: «kom til oss», og det gjorde de. Dette gjør at ALT er medlem av Industri Energi, men ikke LO.

Et annet spørsmål som har engasjert forbundet i det siste, er kampen om Herøya Arbeiderforening. LO har etter en lang prosess avgjort at de ansatte hos BIS Production Partner skal overføres fra Industri Energi. Sande har gjort det klart at forbundet ikke vil følge sekretariatets vedtak.

Prosessen rundt BIS Production Partner har vært sår, og det er åpenbart at Industri Energi har følt seg overkjørt av Fellesforbundet i denne saken. I LOs sekretariat har Fellesforbundet og Fagforbundet funnet hverandre. Både under Vallas ledelse av LO og gjennom de opprivende hendelsene rundt hennes avgang, var de to største forbundene på hver sin side. Men nå er det oftere og oftere at de støtter hverandre.

Sammen organiserer de to forbundene flertallet av LOs medlemmer. LOs ledelse opponerer ikke når Jan Davidsen og Arve Bakke har funnet hverandre. Da får de viljen sin.

Dette gjenspeiler seg også i valgene til LO-kongressen. Fellesforbundet og Fagforbundet dikterer sammensetningen av LOs ledelse. Tross gjentatte protester fra talerstolen på LO-kongressen, er de mindre forbundene sjanseløse i kampen om posisjonene.

Det er dette Sande nå vil gjøre noe med. Han vil forrykke maktbalansen i LO. Han er lei av å bli overkjørt av de store.

Sande har ofte hevdet at det eneste argumentet som ikke teller i organisasjonsdebatten, er medlemmenes ønske.

Men er det medlemmenes ønsker som blir hørt i denne saken?