Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det er ikke en militant fagforeningsleder som har sagt dette, men statsminister Mario Monti, ifølge Aftenposten 8. mars. I avisens artikkel går det fram at det er få under 40 år som har fast jobb. Eksemplet er en 28-åring som var ferdig utdannet i 2008, med en mastergrad i statsvitenskap.

Mannen har ikke gått arbeidsledig disse årene, men jobbet som kelner, meningsmålingsintervjuer, telefonselger, kinomedarbeider og IT-konsulent. Han har kun fått korttidskontrakter; 11 stykker på 5 år. I sistnevnte jobb fikk alle med korttidskontrakter i firmaet redusert lønnen betydelig uten at det ble oppgitt noen grunn. Ingen turte å klage.

Det har visstnok blitt et generasjonsskifte i Italia, der den eldre generasjonen har fast jobb med sosiale goder og pensjonsrettigheter, mens unge kun får korttidskontrakter med dårlig betaling og uten sosiale rettigheter. De har ikke betalt for ferie eller foreldrepermisjon, og kan heller ikke streike.

Forskere mener at bortimot 6 millioner italienere, av en arbeidsstyrke på 23 millioner, går på korttidskontrakt. Mange drømmer om å gifte seg, få barn og kjøpe egen bolig. Men håpløsheten brer seg, og svært mange frykter at de ikke får lån til bolig. Som 28-åringen sier til Aftenposten: «Vi vil aldri få råd. Akkurat som kollegene mine, kommer jeg sikkert til å gå på korttidskontrakt resten av livet».

Regjeringen i Italia vil legge fram et forslag til endring i løpet av få uker. Monti vil at jobbtryggheten for de eldre skal bli dårligere, mens muligheten for å ansette folk på korttidskontrakter skal begrenses. Statsministeren har imidlertid uttalt at det å ha jobb for resten av livet ikke lenger er mulig for yngre folk. Han så det heller ikke som ønskelig, da det ble for «monotont». Dette har fagbevegelsen reagert sterkt på. De har allerede varslet hard kamp.

Det er en trend i Europa nå at jobbene blir mer og mer usikre, hvis man i det hele tatt har jobb. Hver tredje unge italiener er arbeidsledig. I Norge går det mot innføring av et vikardirektiv, hvis formål er «å utvikle fleksible arbeidsformer». Det handler om å utbre vikararbeid. Mye tyder på at det blir mer fleksibilitet for arbeidsgiver og mindre trygghet for arbeidstaker.

Det er selvsagt bra å sikre vikarenes interesser, men det kan Norge klare uten å innføre direktivet. Det folk ønsker er en trygg arbeidsplass, der man kan skilte med en fast lønn som gjør at man får lån, blant annet til bolig. En overordnet målsetting må uansett være at så mange som overhodet mulig skal ha fast jobb.