Heming Olaussen, leder Nei til EU

Hvorfor fikk Aps stortingsgruppe så hastverk med å fatte vedtak før jul 2011? Da hadde motstanden mot dette «løsarbeider-direktivet» som det kalles på folkemunne, skutt fart. Fellesforbundets landsmøte i oktober vedtok med overveldende flertall å kreve at Norge skal reservere seg mot direktivet. Forbund etter forbund vedtok så det samme. Aps stortingsgruppe henviser til at LO-sekretariatet i februar 2011 vedtok et tvisynt «tja», og brukte det for alt det var verdt i begrunnelsen for å godta EU-direktivet.

Når så LO vedtar et klart «nei» i februar i år, har plutselig LOs syn ingen betydning. Som Aps parlamentariske leder så klart har sagt; «Stortingsgruppa har konkludert. Vi kan gjerne debattere, men vedtak er fattet». Likevel ruller altså debatten videre, i fagbevegelsen, i Ap og i regjeringa. SV og Sp har vedtatt å ta ut dissens. Fem fylkeslag i Ap pluss AUF krever veto. Andre fylkeslag er sterkt kritiske. Aps ledelse er like urokkelige.

Ap henviser til juridisk ekspertise som hevder at norsk arbeidsmiljølov vil stå seg mot EUs lovgivning og en sak i EFTA-domstolen. En slik er varslet av arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Annen juridisk ekspertise er ikke sikre på at loven vil holde. Bjurstrøm innrømmer at det ikke kan gis garantier.

Man er tilsynelatende villige til å gamble med både arbeidsmiljølov og tariffavtaler, for å unngå å legge seg ut med EU.

Aps minister har ikke engang tatt seg bryet med å konsekvensutrede vikarbyrådirektiet, f.eks. i forhold til bruk av vetoretten. Slik ministerkollega Meltveit Kleppa gjorde med postdirektivet.

Inn i denne situasjonen kommer så stortingsrepresentant Steinar Gullvåg (Ap, Vestfold – medlem av arbeids- og sosialkomiteen). I Klassekampen, og seinere gjentatt på LO Vestfolds faglig-politiske konferanse på Tjøme 28.3.12. erklærer Gullvåg offentlig at «denne regjeringa aldri vil godta at arbeidsmiljøloven skal endres slik NHO, Høyre og Frp ønsker». På direkte spørsmål utdyper han at dette betyr, at dersom EFTA-domstolen likevel skulle komme fram til at AML og tariffavtaler står i veien for vikarbyrådirektivet, så vil Aps stortingsgruppe ikke godta direktivet. I klartekst; Man vil foreta en omvurdering og ta direktivet ut av lovverket igjen – i etterkant. Dette er oppsiktsvekkende nytt, og uhyre interessant. Det er en tilnærming til EØS som vi aldri tidligere har hørt fra Arbeiderpartiet. Spørsmålet er; Står dette for Gullvågs private regning, eller er dette Aps politikk?

Spørsmålet er herved stilt. Jeg ber arbeidsminister Bjurstrøm og/eller parlamentarisk leder Pedersen besvare det. Svaret vil være av interesse for svært mange, både i fagbevegelsen og i det politiske Norge. Og enda flere.