Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Og i forkant har han vært konkret på at sykelønna ikke skal endres; allmenngjøring skal ikke reverseres der det er innført og det slås fast at sosial dumping er et onde og et organisert arbeidsliv et gode. Ja, det er sågar et konkurransefortrinn. Signalene fra Høyre vekker dyp bekymring langt inn i arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke. Tilsvarende bør LO være strålende fornøyd med at Høyre nå lytter og lærer.

LO-Aktuelt har i mange år skrevet om hvordan høyresiden i Danmark og Sverige har klart å framstå som velferdsstatens forkjempere og arbeidsfolks partier. Systematisk har de, bit for bit, stjålet eierskapet til sosialdemokratiets hovedsaker samtidig som de har holdt fast på velkjente løfter som mindre skatt. Det er derfor ikke overraskende at også Høyre har innsett at denne «både i pose og sekk-politikken», er den eneste veien tilbake til regjeringskontorene. De må ha med seg folk flest for å få flertall. Og Landsorganisasjonen i Norge er så stor at den representerer folk flest.

Derfor innser Røe Isaksen at «vi må bekjempe myten venstresiden sprer om at fagorganiserte ikke kan stemme Høyre».

Nå vil nok noen hevde med tyngde at det langt fra er en myte. Og at Høyre i alle år har framstått som arbeidsgivernes parti. Tiår med konkret politikk dokumenterer at det ikke primært er norske arbeidstakere Høyre tenker på. Og det kan være på sin plass å bruke et annet sitat fra Røe Isaksen: «Høyre vil ikke delta i hylekoret som roper opp hver gang statistikkene viser at de rike er blitt rikere. Norge tåler økte forskjeller.»

År med høyrestyre i Sverige og Danmark illustrer godt at den borgerlige politikken virker. Forskjellene øker og de rike blir rikere. Fagbevegelsen er dramatisk svekket, de sosiale rettighetene forvitrer og arbeidsløsheten bekymrer.

Det er naturligvis en viss mulighet for at Høyre er mer oppriktig i sin kursendring enn de borgerlige i Sverige og Danmark. Men da bør de strekke ut en samarbeidende hånd mot de rødgrønne regjeringspartiene og si nei takk til Venstre og Fremskrittspartiet. Og ikke minst ta avstand fra Kristelig Folkeparti som ærlig og oppriktig sier de vil kutte i sykelønnsordningen. Men det er kanskje å kreve for mye av et Høyre i fremmede klær?

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 9/2012)