Jo Hestnes, NNN-arbeideren

Regnskurene over Sør-Norge er like deprimerende som kvaliteten på norsk eliteseriefotball. Kan det i det hele tatt bli verre? Og jo, fortvil ikke. I Dagens Næringsliv tirsdag skriver Simen Vier Simensen og Martin Bech Holte i McKinsey at produktivitetsveksten i Norge synker som en stein. En viktig årsak skal være «inneffektiv og dyr arbeidsmodell». For de nevnte herrer er ikke høy sysselsetting og lav arbeidsmoral et bevis på at Norge er et av verdens mest velfungerende land.

Arbeidsåret er for kort, offentlig sektor har en større andel av sysselsettingen enn noe annet land og ingen land i hele verden betaler mennesker like mye for ikke å jobbe som vi gjør i Norge. Velferdssamfunnet forvitrer og offentlige tjenester koster alt for mye i forhold til hva som leveres til stakkars, utarmede norske skattebetalere.

Vi har hørt det før. Den samme leksa har blitt servert gang på gang av såkalte «eksperter» som helst ser at offentlig sektor forsvinner og som mener at norske arbeidsfolk er noen ordentlige latsabber. Og om vi ikke visste det fra før: etter at oljeeventyret tar slutt, går det til helvete.

Pussig nok har vi klart oss ganske bra i vårt lille land. Gang på gang har Norge blitt kåret til et av verdens beste land å bo i. Resten av Europa er grønne av misunnelse på vår nærmest fraværende arbeidsledighet. Hos søta bror, som sliter med høy arbeidsledighet, må tre av fire arbeidsledige ta opp lån for å overleve.

Selvsagt kan ikke den særnorske idyllen vare, mener Bech Holte og Simensen. Vi kommer til å bli dratt ned i den økonomiske sumpa som resten av Europa om vi ikke bretter opp ermene og begynner å jobbe. Og det er klart at vi ikke kan holde oss med lukrative velferdstjenester som full lønn under sykdom.

Vi får nyte sommerregnet mens vi kan. Snart er vinteren her og da er det slutt på moroa. Dommedag er nær.