Bjørn Asle Grimstad

Allerede i 1980, seks år før Tsjernobyl-ulykken, var svenskene så bekymret for en atomulykke at de gikk til folkeavstemning på spørsmålet. Flertallet gikk inn for at alle de svenske atomkraftverkene skulle stenges og bli erstattet av fornybare kilder innen 30 år.

2010 har både kommet og gått. Ironisk nok har svenskene nå bestemt seg for å øke effekten på atomkraftverkene istedenfor å stenge ned. Bør vi være bekymret?

Når en brøkdel av norske sau fortsatt har for høye bequerel-verdier etter Tsjernobyl, skjønner vi at det er mer enn fårikålen som står i fare i tilfelle en atomulykke i Sverige. Men de fleste av oss velger å tro at slikt skjer kun i dysfunksjonelle kommuniststater og land med mye jordskjelv.

Det vi da kan bekymre oss for er at den svenske regjeringen faktisk hører på Greenpeace. Selv om 99 prosent av det norske energiforbruket blir dekket av vannkraft, er vi i de kaldeste og tørreste vintrene avhengige av svensk atomkraft. En umiddelbar stengning vil kunne føre til fatale konsekvenser for både kraftkrevende industri og våre strømslukende husholdninger.

Dessverre er atomkraft en nødvendig risiko. Det gjelder bare å minimere den.