Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Meningsmålingene viser at heller ikke befolkningen har den store troen på den rødgrønne regjeringen. I forrige uke hadde Høyre og Fremskrittspartiet en samlet oppslutning på 52,5 prosent, nesten dobbelt så store som Arbeiderpartiets 26,6 prosent. Europas mest rause forslag til statsbudsjett hadde ingen positiv effekt på velgerne.

I likhet med mange andre kommentarskribenter har også jeg opp gjennom årene etterlyst visjoner som kan engasjere og begeistre. Ekspertene Mandag Morgen har lyttet til mener at mer til forskning, samferdsel og innovasjon er det som må til for å møte framtida visjonært. De er bekymret for den dagen hvor oljen ikke lenger smører økonomi og samfunn. Nå satser riktig nok regjeringen mer på samferdsel enn noen tidligere regjering. Og veksten i den offentlig finansierte forskningen har plassert Norge på toppen i OECD. Men det er sikkert ikke nok. Og den store begeistringen skaper det uansett ikke.

Men hva med et samfunn hvor alle får gå gratis på den samme gode skolen og det er plass i barnehagen? Hvor helsetilbudet ikke styres av lommeboka. Kriminaliteten er lav og ingen sulter. Et arbeidsliv hvor du ikke utbyttes og det legges til rette for småbarnsforeldre. Pensjonen er trygg og til å leve av. Rett og slett et samfunn med høy livskvalitet for alle. Og ikke minst at du har frihet og mulighet til å leve slik du ønsker uavhengig av det sosiale og utgangspunktet til dine foreldre.

Sannheten er at vi lever i et slikt samfunn. Omtrent alle internasjonale undersøkelser plasserer Norge høyt i den øverste positive delen av skalaene. Nylig slo The Economist fast at Norge er det landet hvor en allerede svært lav ulikhet, i minst grad kan forklares ut fra sosial bakgrunn – hvem dine foreldre er. Norge er med andre ord det landet hvor du har de beste mulighetene, den største friheten, til å skape deg et bedre liv. Vi har realisert «the American dream».

Det er fremdeles mye å strekke seg etter. Norge er langt fra et perfekt samfunn; men vi er nærmere enn noen andre land i historien. Vi lever i den visjonen andre drømmer om. Hvorfor verdsetter vi ikke det?

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 17/2012)