Maritimt engasjement
Selv om dagens politikere virker å være opptatt av å ha en livskraftig maritim næring, har vi ingen garanti for at det vil fortsette.
Det er en skremmende virkelighet Kenny Reinhold, lederen for SEKO Sjøfolk forteller om i dette nummeret av Maritim Logg. Mens vi i Norge har en regjering som har en klar strategi og en ambisjon for norsk skipsfart, sliter både arbeidstagere og arbeidsgivere innen den maritime næringen i Sverige med å skape engasjement hos svenske politikere.
Et slikt engasjement oppstår ikke av seg selv, og Reinhold innrømmer at de ikke har vært flinke nok til å få politikerne interessert. Den fellen har heldigvis ikke de norske sjømannsorganisasjonene gått i. Sammen med resten av næringen har betydningen av norske sjøfolk og den maritime klyngen blitt formidlet i møter med samtlige politiske partier på Stortinget. Det er det ingen grunn til å slutte med, for selv om dagens politikere virker å være opptatt av å ha en livskraftig maritim næring, har vi ingen garanti for at det vil fortsette til evig tid.
I Norge har vi hatt flertallsregjering bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet siden 2005. Den har to ganger fått støtte av svært mange sjøfolk på bakgrunn av sin lovnad om nettolønnsordning og en klar maritim strategiplan kalt «Stø kurs». Det er under ti måneder igjen til valget, og skal man tro det meningsmålingene har vist over lengre tid, kan vi belage oss på regjeringsskifte høsten 2013.
Den største utfordringen blir å skaffe seg like gode kontakter i en eventuell borgerlig regjering som man har hatt med i den rødgrønne. Skal Norge fortsatt ha et maritimt miljø med plass til norske matroser, maskinister og skipsoffiserer, trenger vi også borgerlige politikere med ambisjoner for hele den maritime næringa, og ikke bare deler av den.
Det er nemlig et skremmende faktum at på mange områder kommer Norge ofte diltende etter Sverige. Når det gjelder politisk maritimt engasjement, er det ikke noe eksempel til etterfølgelse.
