Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Debatten om Høyres nye arbeidslivspolitikk er etter hvert velkjent for våre lesere. Skal vi tro det som blir sagt er det bare nyanser som nå skiller Høyre fra den rødgrønne politikken. Glemt er tidligere standpunkt og vedtak. Denne gangen er det arvesølvet som er tema. I forslag til nytt partiprogram ønsker Høyre å oppheve hjemfallsretten. I likhet med Fremskrittspartiet vil de også at staten selger seg ut av Statkraft som i fjor hadde et driftsresultat på 6,2 milliarder kroner.

For fagbevegelsen har det alltid vært viktig å sikre at vannkraften bidrar til norske industriarbeidsplasser. Hjemfall innebærer at vannfall og kraftverk overføres til staten når konsesjonsperioden er over. Opphører hjemfallsordningen vil det bety at norsk vannkraft kan havne hos utenlandske eiere.

I debatten understreker Høyre at de vil beholde et sterkt offentlig eierskap og nasjonal kontroll. Og det snakkes om at inntektene skal komme fellesskapet til gode. Men fram til nå har det vært god høyrepolitikk å privatisere. I 2002 solgte høyrestyret i Trondheim byens energiverk og pengene ble satt på fond. Ifølge Harstad Tidende har det solgte energiverket i gjennomsnitt hatt en avkastning som er fem ganger høyere enn det forvaltningen av fondet har tilført felleskassa.

Årlige tjener norske kommuner og fylkeskommuner rundt fem milliarder kroner på at de i motsetning til i Trondheim, eier vannkraften selv. Dette er penger som går til velferd, skole og andre viktige offentlige oppgaver. Med noen unntak har vi i Norge vært flinke til å forvalte våre naturressurser slik at det kommer fellesskapet til gode på en best mulig måte. Denne grunnleggende strategien ble utmeislet allerede i 1909 med konsesjonslov og hjemfallsordning. I over hundre år har vannkraft ikke bare sikret industriarbeidsplasser, men også utgjort fundamentet for velferdsstaten. En regjering med Høyre og Fremskrittspartiet kan bit for bit selge arvesølvet ut av landet.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2012)