Anne Siri Renå

GRUPPE 4 POSTKOM, står det på et ark hengende på døra. Like ved står svarte trillekofferter sirlig plassert, pakket og klare for hjemreise. Denne dagen blir visst ikke så lang likevel, som noen tidligere har antydet.

Latteren trenger seg innenfra og gjennom glassveggene, ut i gangen. Og ganske riktig, Postkomgjengen har brus på bordet og smil rundt munnen. Et par har tatt seg røykefri. Dette går veien.

Rene fryden

– Sola skinner og været er fint, alt er fryd og gammen inntil det motsatte er bevist, konstaterer Håvard Sivertsen i Postkom.

Ute er det ti minusgrader og vindstille. Gran-landskapet er dekt av snø.

Leder i Postkom, Odd Christian Øverland, småprater med sine allierte, vandrer i lange ganger og venter på at de øvrige forbundslederne skal bli klare for siste felles innsats.

– En halvtime til, sier Leif Sande.

Sande bytter rom. Erna Hagensen går litt fram og tilbake, smiler. Roger Hansen er ikke å se.

Disse fire satt sammen til utpå natta, forhandlet og kompromisset. Nå skal de snart tilbake fra den forbundsvise morgensamlinga og videre til styringsgruppa.

– Men det er ikke her vi trekker konklusjonen. Nå skal vi hjem til forbundsstyrene våre og høre hva de mener, sier Øverland.

Lang prosess

Prosjektleder Bjørn Willadssen er opptatt av å understreke at disse tre dagene på Hadeland bare er en liten del av en lang prosess.

Fra å starte med helt rene og blanke ark, har prosjektet blitt mer og mer tynget av alvor.

Han forklarer med å tegne prosessen som en liggende trekant, som blir smalere og smalere mot toppen, enden.

– Først i juni vet vi om det blir Forbundsalliansen i fullt monn, sier Willadssen.

– Å ja, det blir det, sier postkomsjef Øverland idet han passerer prosjektlederen.

Det ser altså ut til at resultatet kommer på bordet til klokka tolv.