JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fredssamtaler og bekymret fagbevegelse

Colombia er verdens farligste land for fagorganiserte. Skal en eventuell fredsavtale mellom regjeringa og FARC-geriljaen ha en framtid, må det gjøres noe med de sosiale ulikhetene.



25.02.2013
09:46
16.12.2013 21:52

Ti væpnede menn anholdt den fagorganiserte sosiologiprofessoren Alfredo Correa de Andreis mens han var på vei til universitetet 17. juni 2004. Det statlige etterretningsorganet DAS, som er underlagt den colombianske presidenten, beskyldte ham for å være en ideologisk leder for FARC-geriljaen. Etter en måned i fengsel slapp han fri. Høyesterett konstaterte siden at det hele var en fabrikkert tiltale mot den sosialt engasjerte forskeren, som var aktiv i akademikernes fagforbund ASPU og arbeidet med en kritisk studie av situasjonen til internt fordrevne i hjembyen Barranquilla da han ble arrestert.

Correa fikk aldri oppleve domstolens renvasking. Tre måneder etter arrestasjonen ble han skutt og drept på åpen gate. Lederen for DAS, Jorge Noguera, ble i september 2011 dømt til 25 års fengsel for medvirkning til drapet. Det er en av de strengeste straffene mot en høyerestående colombiansk funksjonær i nyere tid. Høyesterett konkluderte med at DAS hadde samarbeidet med de paramilitære gruppene om først å framstille sosiologen som en opprører og siden å ta livet av ham. Saken skapte stor furore fordi DAS-sjefen hadde hatt nær tilknytning til Álvaro Uribe, som var president i Colombia mellom 2002 og 2010.

Over 2.800 medlemmer av den colombianske fagbevegelsen har blitt drept siden midten av 80-årene. Bak hvert av disse tallene skjuler det seg historier om samfunnsengasjerte mennesker som mistet livet fordi de nektet å gi opp drømmen om et bedre samfunn. Saken til Correa de Andreis er en av få som har endt med dom i rettsvesenet. På tross av flere viktige tiltak fra myndighetenes side, har bare fjorten prosent av sakene blitt oppklart, konstaterte organisasjonen Human Rights Watch i 2012. Selv om det har vært en betydelig nedgang i drap de siste årene, er Colombia ennå verdens farligste land for fagorganiserte. I 2012 mottok 280 personer dødstrusler og 18 mistet livet, rapporterer LOs samarbeidspartner Central Unitaria Obrera (CUT).

Fortsatt forfølgelse og manglende oppklaring av grove menneskerettighetsbrudd er en situasjon fagbevegelsen deler med andre sektorer som urfolk, afrocolombianere, småbrukere, studenter og menneskerettighetsforkjempere. Hvilke følger vil en eventuell fredsavtale mellom regjeringa og FARC-geriljaen få for dem?

Om freden skal bli bærekraftig, er det nødvendig å ta et oppgjør med fortida. Derfor står ofrenes rettigheter på den fem punkt lange forhandlingsagendaen. Foreløpig er det uklart hvor langt partene er villige til å gå når det gjelder å ta ansvar for forbrytelsene som har blitt begått gjennom nesten 50 års konflikt.

«Fagbevegelse er demokrati» er tittelen på en rapport om fagbevegelsens rett til sannhet, rettferdighet og oppreisning, som ble utgitt av CUT sammen med fagforbundene CTC og Fecode i desember 2012. Fagbevegelsen krever mer enn økonomisk erstatning: Sannheten om den systematiske volden - og dens ansvarlige - må komme for en dag. Oppreisningen må være både individuell og kollektiv, fordi volden har rammet hele organisasjoner. I tillegg må staten sørge for at de som utøver sin grunnlovsfestede rett til å organisere seg ikke lenger risikerer å bli truet på livet eller drept. Rapporten påpeker at fagbevegelsen ikke bare har vært offer for politisk vold, men også har blitt ekskludert og usynliggjort. Bevegelsens bidrag til demokratiet har vært lite anerkjent.

I oktober i fjor møttes den colombianske regjeringa og FARC-geriljaen i Norge for å innlede formelle fredssamtaler. President Juan Manuel Santos, som tidligere var forsvarsminister i regjeringa til den kontroversielle presidenten Álvaro Uribe, hadde tidligere overrasket med flere uventede politiske grep etter at han kom til makta. Blant annet tok han initiativ til en lov om oppreisning og tilbakeføring av jord til konfliktens mange ofre. Fredssamtalene startet i et klima hvor den som tok til orde for en annen politikk enn Uribes militaristiske linje, i beste fall ble sett på som naiv og i verste fall ble stemplet som geriljavennlig. Men hvor langt er regjeringa til Juan Manuel Santos og FARC-geriljaen villige til å gå for å skape fred i Colombia? Fins det en politisk vilje til å gi fagbevegelsen og andre voldsrammede sektorer av det colombianske samfunnet en virkelig oppreisning? Og vil en eventuell fredsavtale skape et nytt scenario for sosiale bevegelser og opposisjonelle i Colombia, hvor de kan delta i politisk liv uten frykt for kuler og stigmatisering?

Humberto De la Calle, regjeringas forhandlingsleder i Havanna, konstaterte under pressekonferansen i Hurdal i fjor at det gjelder å avslutte konflikten, slik at FARC kan uttrykke sine ideer uten våpen og med fulle garantier. I bakhodet har både regjeringa og geriljaen drapene på rundt 3000 medlemmer av venstrepartiet Unión Patriótica (UP). Partiet ble etablert under våpenhvilen mellom regjeringa og FARC-geriljaen i 1984 og besto av fagorganiserte, venstreaktivister og intellektuelle, i tillegg til geriljasoldater. Derfor er et av punktene på forhandlingsagendaen å finne mekanismer for at opposisjonen skal kunne drive med politikk uten fare for å bli drept. De la Calle snakket dessuten om nødvendigheten av sosiale endringer i Colombia.

Dette kan skape en åpning også for fagbevegelsen, som bør anerkjennes som en viktig politisk aktør i det colombianske demokratiet. Domingo Tovar, lederen for fagforbundet CUT, ønsker

fredsprosessen velkommen, men er bekymret: Samtidig som regjeringa har valgt å forhandle om fred med FARC-geriljaen, er viljen til dialog med fagbevegelsen fortsatt begrenset. I Colombia eksisterer det en møteplass for trepartssamarbeid mellom denne, regjeringa og næringslivet, men det hele reduseres til forhandlinger om minstelønn. Kravene til fagbevegelsen blir ikke tatt på alvor. Mens minstelønnen i Colombia er på under 2000 kroner i måneden, tjener kongressmedlemmer rundt 63 000 kroner, i tillegg til en rekke frynsegoder som bil og sjåfør.

Det er nødvendig å gjøre noe med de store sosiale skeivhetene i Colombia, som er en av årsakene til konflikten, mener CUT. Forbundet er skeptisk til regjeringas økonomiske politikk, deriblant outsourcingen: Arbeidere med fast ansettelse blir erstattet av arbeidere utleid fra bemanningsbyrå. Det blir opprettet såkalte «kooperativer for assosiert arbeid» hvor arbeiderne ikke har organisasjonsrett. 12 millioner colombianere arbeider i uformell sektor, uten noen rettigheter. Derfor etterlyser forbundet en reell dialog mellom partene i arbeidslivet, hvor de kan diskutere både økonomisk politikk, individuell og kollektiv oppreisning og den grunnleggende retten til liv, frihet og fagorganisering.

– Arbeidet for fred er fortsatt geriljaens og regjeringas «eiendom», sier Domingo Tovar. Men freden er ikke noe man kan vedta ved et forhandlingsbord. Det er en lang prosess som krever at alle sektorer av samfunnet deltar aktivt og diskuterer de utfordringene landet står overfor, deriblant behovet for demokratisering og utjevning av de sosiale ulikhetene.

25.02.2013
09:46
16.12.2013 21:52



Mest lest

Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.

Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.

Privat

Hilde Cecilie har fått 2.000 kroner mer i lønn på 12 år: – Ledelsen ser på oss som et nødvendig onde

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Hanna Skotheim

Tre viktige endringer i reglene for AAP

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

Tormod Ytrehus

1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Sissel M. Rasmussen

Suksessfabrikk flyttes ut av Norge: – Det har vært en slitsom tid

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

Brian Cliff Olguin

Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

colourbox.com

Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite

Maria Jocelyn Vattøy (til venstre) og Saengduan Hansen har det tøft. Endrete permitteringsregler gir en svært usikker økonomisk hverdag.

Maria Jocelyn Vattøy (til venstre) og Saengduan Hansen har det tøft. Endrete permitteringsregler gir en svært usikker økonomisk hverdag.

Erlend Angelo

Maria og Saengduan står uten lønn og dagpenger: – Er det dette som er vanlige folks tur?

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Jan Inge Haga

Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt

Hanna Skotheim

Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Jan-Erik Østlie

Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken. Her er reaksjonene

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Privat

Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Kai Hovden

Nå er den nye nettleia her: – Jeg er spent på responsen

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

Håvard Sæbø

LO har satt ned foten i krangel om lageransatte

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

3F Lolland

Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Beate Oma Dahle / NTB

«Nok en gang viser det seg at staten ikke klarer å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

nyebilder.no

Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Maersk Drilling

Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Jan Inge Haga

Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund

KAN GÅ AV TIDLIG: Ansatte innen brann og redning er blant dem som kan gå av tidlig i dag. Trepartssamarbeidet som nå er satt i gang skal munne ut i nye regler for om de fremdeles skal kunne gå av tidligere enn andre, eventuelt når og hvordan de i såfall skal tjene opp til alderspensjon samtidig som de går av tidlig.

KAN GÅ AV TIDLIG: Ansatte innen brann og redning er blant dem som kan gå av tidlig i dag. Trepartssamarbeidet som nå er satt i gang skal munne ut i nye regler for om de fremdeles skal kunne gå av tidligere enn andre, eventuelt når og hvordan de i såfall skal tjene opp til alderspensjon samtidig som de går av tidlig.

Lars Magne Hovtun/OBRE

I disse yrkene kan du gå tidligere av med pensjon

Martin Guttormsen Slørdal

Fagbevegelsens egen storstue har flere ganger brukt vektere uten tariffavtale. Nå vil LO rydde opp


Flere saker