JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fredssamtaler og bekymret fagbevegelse

Colombia er verdens farligste land for fagorganiserte. Skal en eventuell fredsavtale mellom regjeringa og FARC-geriljaen ha en framtid, må det gjøres noe med de sosiale ulikhetene.



25.02.2013
09:46
16.12.2013 21:52

Ti væpnede menn anholdt den fagorganiserte sosiologiprofessoren Alfredo Correa de Andreis mens han var på vei til universitetet 17. juni 2004. Det statlige etterretningsorganet DAS, som er underlagt den colombianske presidenten, beskyldte ham for å være en ideologisk leder for FARC-geriljaen. Etter en måned i fengsel slapp han fri. Høyesterett konstaterte siden at det hele var en fabrikkert tiltale mot den sosialt engasjerte forskeren, som var aktiv i akademikernes fagforbund ASPU og arbeidet med en kritisk studie av situasjonen til internt fordrevne i hjembyen Barranquilla da han ble arrestert.

Correa fikk aldri oppleve domstolens renvasking. Tre måneder etter arrestasjonen ble han skutt og drept på åpen gate. Lederen for DAS, Jorge Noguera, ble i september 2011 dømt til 25 års fengsel for medvirkning til drapet. Det er en av de strengeste straffene mot en høyerestående colombiansk funksjonær i nyere tid. Høyesterett konkluderte med at DAS hadde samarbeidet med de paramilitære gruppene om først å framstille sosiologen som en opprører og siden å ta livet av ham. Saken skapte stor furore fordi DAS-sjefen hadde hatt nær tilknytning til Álvaro Uribe, som var president i Colombia mellom 2002 og 2010.

Over 2.800 medlemmer av den colombianske fagbevegelsen har blitt drept siden midten av 80-årene. Bak hvert av disse tallene skjuler det seg historier om samfunnsengasjerte mennesker som mistet livet fordi de nektet å gi opp drømmen om et bedre samfunn. Saken til Correa de Andreis er en av få som har endt med dom i rettsvesenet. På tross av flere viktige tiltak fra myndighetenes side, har bare fjorten prosent av sakene blitt oppklart, konstaterte organisasjonen Human Rights Watch i 2012. Selv om det har vært en betydelig nedgang i drap de siste årene, er Colombia ennå verdens farligste land for fagorganiserte. I 2012 mottok 280 personer dødstrusler og 18 mistet livet, rapporterer LOs samarbeidspartner Central Unitaria Obrera (CUT).

Fortsatt forfølgelse og manglende oppklaring av grove menneskerettighetsbrudd er en situasjon fagbevegelsen deler med andre sektorer som urfolk, afrocolombianere, småbrukere, studenter og menneskerettighetsforkjempere. Hvilke følger vil en eventuell fredsavtale mellom regjeringa og FARC-geriljaen få for dem?

Om freden skal bli bærekraftig, er det nødvendig å ta et oppgjør med fortida. Derfor står ofrenes rettigheter på den fem punkt lange forhandlingsagendaen. Foreløpig er det uklart hvor langt partene er villige til å gå når det gjelder å ta ansvar for forbrytelsene som har blitt begått gjennom nesten 50 års konflikt.

«Fagbevegelse er demokrati» er tittelen på en rapport om fagbevegelsens rett til sannhet, rettferdighet og oppreisning, som ble utgitt av CUT sammen med fagforbundene CTC og Fecode i desember 2012. Fagbevegelsen krever mer enn økonomisk erstatning: Sannheten om den systematiske volden - og dens ansvarlige - må komme for en dag. Oppreisningen må være både individuell og kollektiv, fordi volden har rammet hele organisasjoner. I tillegg må staten sørge for at de som utøver sin grunnlovsfestede rett til å organisere seg ikke lenger risikerer å bli truet på livet eller drept. Rapporten påpeker at fagbevegelsen ikke bare har vært offer for politisk vold, men også har blitt ekskludert og usynliggjort. Bevegelsens bidrag til demokratiet har vært lite anerkjent.

I oktober i fjor møttes den colombianske regjeringa og FARC-geriljaen i Norge for å innlede formelle fredssamtaler. President Juan Manuel Santos, som tidligere var forsvarsminister i regjeringa til den kontroversielle presidenten Álvaro Uribe, hadde tidligere overrasket med flere uventede politiske grep etter at han kom til makta. Blant annet tok han initiativ til en lov om oppreisning og tilbakeføring av jord til konfliktens mange ofre. Fredssamtalene startet i et klima hvor den som tok til orde for en annen politikk enn Uribes militaristiske linje, i beste fall ble sett på som naiv og i verste fall ble stemplet som geriljavennlig. Men hvor langt er regjeringa til Juan Manuel Santos og FARC-geriljaen villige til å gå for å skape fred i Colombia? Fins det en politisk vilje til å gi fagbevegelsen og andre voldsrammede sektorer av det colombianske samfunnet en virkelig oppreisning? Og vil en eventuell fredsavtale skape et nytt scenario for sosiale bevegelser og opposisjonelle i Colombia, hvor de kan delta i politisk liv uten frykt for kuler og stigmatisering?

Humberto De la Calle, regjeringas forhandlingsleder i Havanna, konstaterte under pressekonferansen i Hurdal i fjor at det gjelder å avslutte konflikten, slik at FARC kan uttrykke sine ideer uten våpen og med fulle garantier. I bakhodet har både regjeringa og geriljaen drapene på rundt 3000 medlemmer av venstrepartiet Unión Patriótica (UP). Partiet ble etablert under våpenhvilen mellom regjeringa og FARC-geriljaen i 1984 og besto av fagorganiserte, venstreaktivister og intellektuelle, i tillegg til geriljasoldater. Derfor er et av punktene på forhandlingsagendaen å finne mekanismer for at opposisjonen skal kunne drive med politikk uten fare for å bli drept. De la Calle snakket dessuten om nødvendigheten av sosiale endringer i Colombia.

Dette kan skape en åpning også for fagbevegelsen, som bør anerkjennes som en viktig politisk aktør i det colombianske demokratiet. Domingo Tovar, lederen for fagforbundet CUT, ønsker

fredsprosessen velkommen, men er bekymret: Samtidig som regjeringa har valgt å forhandle om fred med FARC-geriljaen, er viljen til dialog med fagbevegelsen fortsatt begrenset. I Colombia eksisterer det en møteplass for trepartssamarbeid mellom denne, regjeringa og næringslivet, men det hele reduseres til forhandlinger om minstelønn. Kravene til fagbevegelsen blir ikke tatt på alvor. Mens minstelønnen i Colombia er på under 2000 kroner i måneden, tjener kongressmedlemmer rundt 63 000 kroner, i tillegg til en rekke frynsegoder som bil og sjåfør.

Det er nødvendig å gjøre noe med de store sosiale skeivhetene i Colombia, som er en av årsakene til konflikten, mener CUT. Forbundet er skeptisk til regjeringas økonomiske politikk, deriblant outsourcingen: Arbeidere med fast ansettelse blir erstattet av arbeidere utleid fra bemanningsbyrå. Det blir opprettet såkalte «kooperativer for assosiert arbeid» hvor arbeiderne ikke har organisasjonsrett. 12 millioner colombianere arbeider i uformell sektor, uten noen rettigheter. Derfor etterlyser forbundet en reell dialog mellom partene i arbeidslivet, hvor de kan diskutere både økonomisk politikk, individuell og kollektiv oppreisning og den grunnleggende retten til liv, frihet og fagorganisering.

– Arbeidet for fred er fortsatt geriljaens og regjeringas «eiendom», sier Domingo Tovar. Men freden er ikke noe man kan vedta ved et forhandlingsbord. Det er en lang prosess som krever at alle sektorer av samfunnet deltar aktivt og diskuterer de utfordringene landet står overfor, deriblant behovet for demokratisering og utjevning av de sosiale ulikhetene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.02.2013
09:46
16.12.2013 21:52



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer


Flere saker