JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fredssamtaler og bekymret fagbevegelse

Colombia er verdens farligste land for fagorganiserte. Skal en eventuell fredsavtale mellom regjeringa og FARC-geriljaen ha en framtid, må det gjøres noe med de sosiale ulikhetene.



25.02.2013
09:46
16.12.2013 21:52

Ti væpnede menn anholdt den fagorganiserte sosiologiprofessoren Alfredo Correa de Andreis mens han var på vei til universitetet 17. juni 2004. Det statlige etterretningsorganet DAS, som er underlagt den colombianske presidenten, beskyldte ham for å være en ideologisk leder for FARC-geriljaen. Etter en måned i fengsel slapp han fri. Høyesterett konstaterte siden at det hele var en fabrikkert tiltale mot den sosialt engasjerte forskeren, som var aktiv i akademikernes fagforbund ASPU og arbeidet med en kritisk studie av situasjonen til internt fordrevne i hjembyen Barranquilla da han ble arrestert.

Correa fikk aldri oppleve domstolens renvasking. Tre måneder etter arrestasjonen ble han skutt og drept på åpen gate. Lederen for DAS, Jorge Noguera, ble i september 2011 dømt til 25 års fengsel for medvirkning til drapet. Det er en av de strengeste straffene mot en høyerestående colombiansk funksjonær i nyere tid. Høyesterett konkluderte med at DAS hadde samarbeidet med de paramilitære gruppene om først å framstille sosiologen som en opprører og siden å ta livet av ham. Saken skapte stor furore fordi DAS-sjefen hadde hatt nær tilknytning til Álvaro Uribe, som var president i Colombia mellom 2002 og 2010.

Over 2.800 medlemmer av den colombianske fagbevegelsen har blitt drept siden midten av 80-årene. Bak hvert av disse tallene skjuler det seg historier om samfunnsengasjerte mennesker som mistet livet fordi de nektet å gi opp drømmen om et bedre samfunn. Saken til Correa de Andreis er en av få som har endt med dom i rettsvesenet. På tross av flere viktige tiltak fra myndighetenes side, har bare fjorten prosent av sakene blitt oppklart, konstaterte organisasjonen Human Rights Watch i 2012. Selv om det har vært en betydelig nedgang i drap de siste årene, er Colombia ennå verdens farligste land for fagorganiserte. I 2012 mottok 280 personer dødstrusler og 18 mistet livet, rapporterer LOs samarbeidspartner Central Unitaria Obrera (CUT).

Fortsatt forfølgelse og manglende oppklaring av grove menneskerettighetsbrudd er en situasjon fagbevegelsen deler med andre sektorer som urfolk, afrocolombianere, småbrukere, studenter og menneskerettighetsforkjempere. Hvilke følger vil en eventuell fredsavtale mellom regjeringa og FARC-geriljaen få for dem?

Om freden skal bli bærekraftig, er det nødvendig å ta et oppgjør med fortida. Derfor står ofrenes rettigheter på den fem punkt lange forhandlingsagendaen. Foreløpig er det uklart hvor langt partene er villige til å gå når det gjelder å ta ansvar for forbrytelsene som har blitt begått gjennom nesten 50 års konflikt.

«Fagbevegelse er demokrati» er tittelen på en rapport om fagbevegelsens rett til sannhet, rettferdighet og oppreisning, som ble utgitt av CUT sammen med fagforbundene CTC og Fecode i desember 2012. Fagbevegelsen krever mer enn økonomisk erstatning: Sannheten om den systematiske volden - og dens ansvarlige - må komme for en dag. Oppreisningen må være både individuell og kollektiv, fordi volden har rammet hele organisasjoner. I tillegg må staten sørge for at de som utøver sin grunnlovsfestede rett til å organisere seg ikke lenger risikerer å bli truet på livet eller drept. Rapporten påpeker at fagbevegelsen ikke bare har vært offer for politisk vold, men også har blitt ekskludert og usynliggjort. Bevegelsens bidrag til demokratiet har vært lite anerkjent.

I oktober i fjor møttes den colombianske regjeringa og FARC-geriljaen i Norge for å innlede formelle fredssamtaler. President Juan Manuel Santos, som tidligere var forsvarsminister i regjeringa til den kontroversielle presidenten Álvaro Uribe, hadde tidligere overrasket med flere uventede politiske grep etter at han kom til makta. Blant annet tok han initiativ til en lov om oppreisning og tilbakeføring av jord til konfliktens mange ofre. Fredssamtalene startet i et klima hvor den som tok til orde for en annen politikk enn Uribes militaristiske linje, i beste fall ble sett på som naiv og i verste fall ble stemplet som geriljavennlig. Men hvor langt er regjeringa til Juan Manuel Santos og FARC-geriljaen villige til å gå for å skape fred i Colombia? Fins det en politisk vilje til å gi fagbevegelsen og andre voldsrammede sektorer av det colombianske samfunnet en virkelig oppreisning? Og vil en eventuell fredsavtale skape et nytt scenario for sosiale bevegelser og opposisjonelle i Colombia, hvor de kan delta i politisk liv uten frykt for kuler og stigmatisering?

Humberto De la Calle, regjeringas forhandlingsleder i Havanna, konstaterte under pressekonferansen i Hurdal i fjor at det gjelder å avslutte konflikten, slik at FARC kan uttrykke sine ideer uten våpen og med fulle garantier. I bakhodet har både regjeringa og geriljaen drapene på rundt 3000 medlemmer av venstrepartiet Unión Patriótica (UP). Partiet ble etablert under våpenhvilen mellom regjeringa og FARC-geriljaen i 1984 og besto av fagorganiserte, venstreaktivister og intellektuelle, i tillegg til geriljasoldater. Derfor er et av punktene på forhandlingsagendaen å finne mekanismer for at opposisjonen skal kunne drive med politikk uten fare for å bli drept. De la Calle snakket dessuten om nødvendigheten av sosiale endringer i Colombia.

Dette kan skape en åpning også for fagbevegelsen, som bør anerkjennes som en viktig politisk aktør i det colombianske demokratiet. Domingo Tovar, lederen for fagforbundet CUT, ønsker

fredsprosessen velkommen, men er bekymret: Samtidig som regjeringa har valgt å forhandle om fred med FARC-geriljaen, er viljen til dialog med fagbevegelsen fortsatt begrenset. I Colombia eksisterer det en møteplass for trepartssamarbeid mellom denne, regjeringa og næringslivet, men det hele reduseres til forhandlinger om minstelønn. Kravene til fagbevegelsen blir ikke tatt på alvor. Mens minstelønnen i Colombia er på under 2000 kroner i måneden, tjener kongressmedlemmer rundt 63 000 kroner, i tillegg til en rekke frynsegoder som bil og sjåfør.

Det er nødvendig å gjøre noe med de store sosiale skeivhetene i Colombia, som er en av årsakene til konflikten, mener CUT. Forbundet er skeptisk til regjeringas økonomiske politikk, deriblant outsourcingen: Arbeidere med fast ansettelse blir erstattet av arbeidere utleid fra bemanningsbyrå. Det blir opprettet såkalte «kooperativer for assosiert arbeid» hvor arbeiderne ikke har organisasjonsrett. 12 millioner colombianere arbeider i uformell sektor, uten noen rettigheter. Derfor etterlyser forbundet en reell dialog mellom partene i arbeidslivet, hvor de kan diskutere både økonomisk politikk, individuell og kollektiv oppreisning og den grunnleggende retten til liv, frihet og fagorganisering.

– Arbeidet for fred er fortsatt geriljaens og regjeringas «eiendom», sier Domingo Tovar. Men freden er ikke noe man kan vedta ved et forhandlingsbord. Det er en lang prosess som krever at alle sektorer av samfunnet deltar aktivt og diskuterer de utfordringene landet står overfor, deriblant behovet for demokratisering og utjevning av de sosiale ulikhetene.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.02.2013
09:46
16.12.2013 21:52



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Øyvind Aukrust

4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt

Hanna Skotheim

Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien

Martin Guttormsen Slørdal

Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.

Ole Palmstrøm

Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.

Eirik Dahl Viggen

Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.

Håvard Sæbø

Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Kommentar

Ihne Pedersen

«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson

Debatt

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)

Colourbox.com

«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.

Leif Martin Kirknes

Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.

Colourbox.com

Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.

Dorthe Karlsen

2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.

Sissel M. Rasmussen

De kom seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet

Sissel M. Rasmussen

Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger


Flere saker