300.000 tonn mat i søpla
En familie på fire kaster spiselig mat for ti tusen kroner i året. Nå lanseres regler for matvett.
JOBB
Åtte av ti sier at de får dårlig samvittighet når de kaster mat, viser en Norstat-undersøkelse gjennomført i forbindelse med arbeidet med de nye Matvettreglene.
Likevel kaster nordmenn nesten 300.000 tonn mat i året, eller 50 kilo per person.
– Dette er mat som kunne vært spist. Reduserer vi mengden mat som kastes, vil både miljøet og forbrukerne tjene på det, sier Ola Strand, administrerende direktør i Coop Norge, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
– Les også: Dyrere mat ved søndagsåpent
Sammen med Framtiden i våre hender lanserer Coop Norge Matvettreglene, som en hjelp til å redusere mengden mat som kastes hjemme. Leder i organisasjonen, Arild Hermstad, tror matsvinn kommer av at vi kjøper mer mat enn vi trenger.
– Én av fire handleposer med mat går rett i søpla. Jeg håper Matvettreglene skal bidra til å redusere kastingen Ikke dra i butikken for å handle når du er sulten, for da kjøper du ofte mer enn nødvendig. Sjekk hva du har hjemme, planlegg innkjøpene og ha med handleliste, sier Hermstad til ANB.
– Kundene etterspør stadig billigere mat. Samtidig kaster en familie på fire spiselig mat for ti tusen kroner i året. Slik kan det ikke fortsette, sier Ola Strand.
Lederen for Coop-kjeden viser til de nye Matvettreglene og råder oss til å bruke syn, lukt og smak for å sjekke om maten er trygg og god å spise – og ikke bare se på datostemplingen.
– Ta hensyn til miljøet og din økonomi – kast mindre mat, råder han.
– Les også: Vil ha flere norske biffer
Familien på fire fra Rykkinn i Bærum tror de kan ha stor nytte av matvettregler.
– Det er alltid godt å bli minnet på at man kan bli flinkere til å spare på rester og se hva man har i kjøleskapet før man handler, sier Monica. Hun innrømmer at familien ikke er flink nok til å spare på matrester.
– Da jeg vokste opp var det helt vanlig med restemiddager, så det er sikkert bare en vanesak. Ikke bare sløser man med pengene – det er helt forferdelig å tenke på all den gode maten som kastes, sier Monica, som nå ønsker å bli smartere og samtidig få bedre samvittighet.
Som en start skal familien bli flinkere til å få en oversikt over hva de faktisk har i kjøleskapet, før de handler inn nye varer. Monica synes det er en god idé å ha faste plasser til de forskjellige varene.
– Nå er det knapt bare ketsjupen og melken som står på samme sted!
Miljøproblem
Kasting av mat er et enormt miljøproblem, understreker Arild Hermstad.
– Produksjon av mat fører til høye klimagassutslipp. I tillegg gir matproduksjon store miljøbelastninger på andre måter, som stort vannforbruk og utslipp av miljøgifter.
Coop-lederen tror ikke folk kaster mat av uvilje.
– Det skyldes nok dårlige vaner og kanskje også fordi vi ikke har god nok kunnskap om mat og holdbarhet. Derfor lanserer vi nå Matvettreglene som en hjelp i hverdagen, sier Ola Strand. (ANB)