Fremskrittspartiet vil fjerne underreguleringen av løpende pensjoner, men veien dit blir trolig lang. Den mulige regjeringspartneren Høyre sier blankt nei til forslaget om å sette en strek over endringen som ble innført i 2011.

– Dette er en av bærebjelkene i pensjonsreformen som skal sikre at også mine barn og barnebarn får pensjon. Det ville ikke være ansvarlig å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet, sier Høyres arbeids– og sosialpolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen til NTB.

– Pensjonister har ikke hatt en dårligere inntektsutvikling enn andre de siste årene. Snarere tvert imot, sier han.

– Velferdsran

Fremskrittspartiets Robert Eriksson er av en annen oppfatning. I intervjuer har han påstått at norske alderspensjonister er ofre for sosial dumping.

– Pensjonsreformen som ble vedtatt av de andre partiene er tidenes største velferdsran. Avkortingen av løpende pensjoner er sosialt urettferdig, sa Eriksson til Avisenes Nyhetsbyrå for noen uker siden.

– Les også: Vil ha omkamp på pensjon

Der varslet han om representantforslaget som nå er til behandling på Stortinget. Han og Frp ønsker å fjerne ordningen som sier at alderspensjonen først skal reguleres med lønnsveksten og deretter reduseres med 0,75 prosent.

– Mange pensjonister har god økonomi, men det betyr ikke at de ikke skal ha den samme utviklingen i kjøpekraft som yrkesaktive. Dette handler om å sikre en rettferdig sosial politikk, sier Eriksson.

Seniorsaken støtter Fremskrittspartiets linje og mener avkortingen er «blodig urettferdig». Andre fnyser av regnestykkene og viser til at norske pensjonister har hatt en formidabel kjøpekraftsutvikling det siste tiåret.

Hvem har så rett? Det spørs hva man tar utgangspunkt i. Tall fra Statistisk sentralbyrå og Nav gir et nyansert bilde.

Nyansert

Alderspensjonen har vokst med 5,5 prosent i gjennomsnitt hvert år fra 2003 til 2012. Den årlige lønnsveksten var bare på 4,3 prosent i samme periode. Men dette skyldes hovedsakelig at nye alderspensjonister i større grad har vært yrkesaktive og dermed jevnt over har høyere pensjon enn pensjonistene som faller fra.

Hvordan har så utviklingen for den enkelte alderspensjonist vært? Et regnestykke som NTB har hentet inn fra eksperter i Nav viser en gjennomsnittlig årlig indeksering av alderspensjonen på 4,1 prosent fra 2003 til 2012. Det gir en årlig vekst som ligger under gjennomsnittlig lønnsvekst i samme periode.

Men også dette er sammensatt. Nye regler for gifte pensjonister og enslige minstepensjonister gjør at denne gruppen har fått en gunstigere inntektsutvikling enn andre. Nav har beregnet effekten av dette til om lag 8.200 kroner ekstra hvert år for gifte alderspensjonister og 17.000 kroner mer til enslige med minstepensjon.

– Pensjonister har aldri hatt bedre økonomi. De er den gruppen som har økt inntektene mest de siste 20 årene, sa seniorrådgiver Jon Epland i SSB til VG i fjor. Da viste han til at en realøkning på 93 prosent fra 1990 i inntekten til et typisk pensjonistektepar. (ANB–NTB)