Gorm Kjernli, jernbanepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet

Nylig diskuterte Stortinget viktige EU/EØS-saker for Norge, og her står EUs nye jernbanepakke sentralt. Pakka ble lagt frem av kommisjonen i vinter, og skal nå gå runden i EUs organer. Ennå har vi ikke noen ferdig jernbanepakke å forholde oss til. Det er ikke ventet at EU vil vedta dette endelig før tidligst etter parlamentsvalget neste år, kanskje mer sannsynlig i 2015. Det betyr at vi har tid til å påvirke beslutningen i EU, og skaffe oss det handlingsrommet vi trenger. Pakka som den nå ligger inneholder endringer i flere direktiver. Blant annet foreslås det obligatorisk anbud før tildeling av persontogtjenester, og åpning for full konkurranse på sporet.

Dette er en politikk Arbeiderpartiet ikke ønsker, fordi vi mener det er feilslått jernbanepolitikk. Hovedutfordringen i Norge er å bygge ut infrastrukturen, den jobben er regjeringen godt i gang med, og dette skal intensiveres i årene som kommer. Dessuten er jernbanen et integrert system, med store faste kostnader. Norge er et lite land, befolkningsgrunnlaget gjør det vanskelig å se at konkurranse skal ha noe for seg her. Fleksibiliteten i dagens jernbane med én operatør på persontog er et annet argument. Dette synet deler flere av EUs medlemsland. Vi må utnytte de mulighetene vi nå har til å samordne oss med de landene som er enig med oss, og jobbe for de endringer vi mener er riktig.

Samferdselsministeren var nettopp i Brussel for å diskutere jernbanepakka. I disse møtene gjorde hun det klart at det norske synet er at vi ønsker fleksibilitet og nasjonalt handlingsrom. Når vi ser hvilke reaksjoner de ulike forslagene i pakka har fått i flere medlemsland, som Finland og Danmark, er det ikke sikkert resultatet blir det samme som dagens forslag. Vi må uansett bruke tiden godt, med de som er enige med oss og forsøke å påvirke i rett retning. Og vi kan gjerne diskutere direktivers innflytelse og påvirkning på norsk politikk. For det er dette det handler om, politikk. Høyre har vært tydelig på at partiet ønsker å konkurranseutsette persontog uansett, uavhengig av hva som kommer fra Brussel. Derfor er dette også i høyeste grad et nasjonalt politisk spørsmål. Og debatten om hva som er best for norsk jernbane må tas uavhengig av hva som vil komme av direktiver en gang i fremtiden.