Tidligere justisminister og fylkesmann i Vestfold, Mona Røkke (H), døde lørdag, 73 år gammel. Med det er en sterk politisk Høyre-stemme blitt borte.

– Hun har hatt en sterk politisk stemme i alle disse årene, og var den fremste kvinnelige Høyre-politikeren på 1970- og 1980-tallet, sier Solberg.

Juristen Mona Røkke ble valgt inn på Stortinget i 1977, og satt da i justiskomiteen. I 1981 ble hun utnevnt til justisminister i Kåre Willochs rene Høyre-regjering.

– Mona Røkke hadde en stor politisk bredde. Hun sto for en svært fremoverlent justispolitikk og gjorde en stor politisk innsats. Hun har vært en viktig dame for Høyre, sier Solberg.

– Utpreget lagspiller

Blant mange politiske verv var Røkke også leder i Høyrekvinnenes landsstyre i seks år fram til 1985. Et verv som Solberg overtok åtte år senere.

– Jeg hadde mye med henne å gjøre i det kvinnepolitiske arbeidet, men fikk enda mer med henne å gjøre da jeg ble kommunalminister og Røkke var fylkesmann. Hun var en av våre beste fylkesmenn, sier Solberg.

Utnevnelsen til fylkesmann i Vestfold kom i 1989, og Røkke satt i embetet fram til pensjonisttilværelsen i 2010.

– Hun er den som har sittet lengst som fylkesmann i Vestfold, og hun har preget embetet ved å være en utpreget lagspiller og medspiller, sier nåværende fylkesmann og Røkkes partifelle, Erling Lae.

Han trekker fram hennes høye ambisjoner for hva embetet skulle bety for beboerne i Vestfold, og at hun alltid var den svakestes talskvinne.

Da HVPU-reformen (reformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede) ble gjennomført i 1991, hadde Røkke en nøkkelrolle, da store, sentrale institusjoner ble nedlagt og beboerne fikk flytte hjem til sine hjemkommuner.

Brøt tabuer

Midt oppe i sin periode som justisminister, fikk Røkke for andre gang en kreftdiagnose.

– Hun var en av dem som ga kreftkampen et ansikt. Hun brøt ned tabuene og ga håp til mange, sier Lae.

I selvbiografien «Ingen tid for tårer» fra 1986, skrev Røkke:

«Det er et ganske fremtredende karaktertrekk ved meg at jeg alltid er innstilt på det verste. Det er bedre å bli positivt overrasket enn det motsatte. Sånn overlevde jeg på en måte det meste. (ANB-NTB)