Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

9. september, samtidig med stortingsvalget, skal Oslos befolkning stemme over hvorvidt Oslo skal søke om å få arrangere de olympiske vinterleker og paralympiske leker i 2022.

Diskusjonen til nå har dreid seg om kostnader, behov for anlegg og etterbruk. Det har blitt hevdet at hvis det er noe land i verden som burde ta på seg et slikt arrangement så er det Norge, verdens rikeste land og en av verdens fremste vinteridrettsnasjoner.

Lite av diskusjonen har dreid seg om den olympiske idé og den olympiske bevegelse.

Det er den internasjonale olympiske komité, IOC, som har rettighetene til lekene. Det er de som bestemmer hvilke arealer og bygninger som trengs. Det er de som bestemmer hvilke øvelser som skal arrangeres.

IOC er ingen demokratisk organisasjon. IOC-medlemmene utvelges av komitéen selv. De er ikke valgt av sine egne lands idrettsorganisasjoner. Det er også en organisasjon som er svært lite åpen.

Høyres bystyre-representant i Oslo, Rune Aale-Hansen, har gjennom nesten et år forsøkt å få innsyn i hvilke kravspesifikasjoner som ligger til grunn for utformingen av OL-søknaden. Han har fått vite at det dreier seg om 7000 sider med dokumentasjon, men at IOC krever at de skal være unndratt offentlighet.

Et eksempel som illustrerer IOCs idioti, er kravet til hockey-arenaer. Oslos storstue heter Oslo Spektrum. På sine hjemmesider presenterer de seg slik: «Oslo Spektrum er Norges største innendørs flerbruksarena midt i Oslo sentrum, med alle Oslos fasiliteter i umiddelbar nærhet.»

Oslo Spektrum er også konstruert for å kunne islegges for hockeykamper. Hallen ligger midt i Norges kommunikasjonsknutepunkt. Det er Oslos svar på New Yorks Madisson Square Garden og Stockholms Globen. Men dette er ikke bra nok for IOC. Oslo Spektrum mangler blant annet parkeringsplasser for å tilfredsstille IOCs krav. Men fordi dokumentasjonen er skjult, er det ikke mulig å gå inn i en diskusjon rundt disse spørsmålene. Søkerbyene må bare bøye seg for idiotien, hvis ikke får de ikke arrangementet.

Nå opereres det med en kostnadsramme på 20 til 22 milliarder kroner på Oslo 2022. Alle vet at denne kommer til å sprenges. Gatene i Brasil fylles av folk som protesterer på det meningsløse milliardsløseriet OL innbyr til.

Det er mulig å tenke seg at disse 20 milliardene kan være vel anvendte penger og spesielt hvis selve den olympiske ideen hadde vært verneverdig.

Men den olympiske bevegelsen er ikke en integrert del av idretten. Den kommer som et tillegg til de vanlige mesterskapene som de internasjonale særforbundene arrangerer. Enkelte idretter, for eksempel fotball, sliter med å få til en meningsfull olympisk fotballturnering, i en sprengt terminliste. Fordi olympiske leker fører til en så voldsom flom av idrett over et kort tidsrom, drukner mange av resultatene og prestasjonene.

Det er mye bedre at idretten selv bestemmer når, hvor og hvordan de vil kåre sine fremste utøvere enn at det overlates til en lukket krets i IOC-hovedkvarteret i Lousanne.

Idretten klarer seg vel uten IOC og Oslo klarer seg vel uten de olympiske leker.