JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Mål og mening»

Det både måles og telles i hele staten. Likevel er det ikke alt det gir mening å måle, og det er ikke alltid det som telles er viktig.



12.09.2013
10:14
16.12.2013 23:50

Regjeringen skryter av økningen i både forskningsartikler og uteksaminerte studenter. Det skal ikke underslås at det gjøres mye godt arbeid på de norske akademiske institusjonene, og regjeringens glede kan godt være berettiget, men på hvilket grunnlag gjøres disse vurderingene?

En av konsekvensene av kvalitetsreformen på høgskoler og universiteter var at det ble innført såkalt «balansert målstyring». Nå får ikke universiteter og høgskoler lengre forutsigbare budsjetter. I stedet blir deler av budsjettet tildelt som belønning for «studiepoengsproduksjon» og for publiserte artikler i tidsskrifter i ulike kategorier. Samtidig som hun innførte disse endringene, fjernet daværende statsråd Kristin Clemet forsk-ningsretten til de vitenskapelig ansatte.

Det er faktisk forsket en del på hvordan mennesker opererer når de blir utsatt for belønningssystemer. Allerede den gjerdemalende Tom Sawyer i Mark Twains roman var kjent med den sterke indre motivasjonen vi mennesker kan ha til å jobbe, når denne vekkes. Etter hvert finnes det store mengder forskning på hvordan «gulrot og pisk» fungerer på mennesker. Et eksempel har vi fra Teresa Amabile fra Harvard Business School. Forskningsteamet hennes fikk uavhengige eksperter i et blindt forsøk til å vurdere arbeidet til ulike kunstnere hvor noe var kommisjonert, og noe ikke var det. Selv om bildene var teknisk like krevende og avanserte, var kreativiteten dramatisk lavere i de kommisjonerte bildene. Dette er bare ett eksempel på hvordan belønningssystemer kan drepe den indre motivasjonen og dermed kreativiteten, og denne forskningen er uavhengig bekreftet i en rekke studier på ulike grupper. Belønning og straff virker negativt på utførelsen av arbeidet, og det kan bidra til framveksten av juks, eller snarveier for likevel å oppnå de definerte målene.

Det er få grunner til å tro at forskere og ansatte ved universiteter og høyskoler skiller seg fra resten av menneskeheten når det gjelde indre motivasjon. Allerede før insentivsystemet trådte i kraft var det høy status forbundet med publiseringer i de rette tidsskriftene. Mange fikk medforfatterskap uten egentlig å ha bidratt med spesielt mye til artikkelen, nærmest som en kollegial vennetjeneste.

Såkalte «minste publiserbare enhet»-artikler er blitt en stående vits blant akademikere. Når man har et forskningsresultat klart, er ikke lenger det første spørsmålet «Hvordan kan vi presentere dette på en faglig sett best mulig måte?», men heller «Hvor mange ulike artikler kan vi klare å dele dette opp i?».

Det blir altså publisert mye. Svært mye. Men hvor mye av denne forskningen bringer virkelig noe nytt med seg? Hadde vi uten belønningsmodeller kanskje fått produsert like mye kunnskap, men færre artikler? Man kan jo innvende at det ikke har noe å si om mange artikler er middelmådige, så lenge forskningen likevel kommer ut. Det skader vel ikke at det blir mer publisering, selv om ikke alt er like bra?

Den anerkjente og kritiske legen og vitenskapsskribenten Ben Goldacre tar faktisk opp dette spørsmålet i sin siste bok «Bad Pharma». Her tar han et oppgjør med uvitenskapelighet innen medisinen. Et av poengene hans er hvilke prosesser leger går gjennom når de skriver ut medisiner, og hvordan de manipuleres av legemiddelindustrien. Et av problemene de står overfor er rett og slett for mange artikler. «Det finnes titusenvis av vitenskapelige tidsskrifter, og millioner av akademiske medisinske avhandlinger, og mer produseres hver dag», skriver Goldacre.

Alper m.fl. har i forskningsartikkelen «How much effort is needed to keep up with the literature relevant for primary care?» forsøkt å finne ut hvor mye tid en allmennlege må bruke dersom hun skal holde seg oppdatert på all forskning som er relevant for feltet sitt.

Forskerne samlet inn hver relevant akademisk artikkel publisert i løpet av en enkelt måned. Resultatet var kanskje ikke overraskende. Selv om hun bare bruker noen få minutter på hver enkelt artikkel, beregnet de at det ville ta en lege seks hundre timer å skumme gjennom alle. Det utgjør omtrent 29 timer hver ukedag.

Vi lever i en verden hvor det ikke er mangelen på kunnskap som er problemet, men det å skille ut det vesentlige. Da er insentiver til å sende ut mange artikler om det samme forskningsresultatet verken samfunnsnyttig eller nyttig for forskningen, dersom man kunne klart seg med en.

Når balansert målstyring ikke fungerer etter intensjonen, er det alltid noen som vil foreslå å telle og måle mer for å rette opp i skjevhetene. Jan Fagerberg, som ledet utvalget som i 2011 leverte NOUen «Et åpnere forskningssystem», tok til orde for også å telle og belønne siteringer. Med den vitenskapelige kunnskapen vi har om hvordan mennesker tilpasser seg slike systemer er det lett å gjette hva som skjer. Når man allerede har den samme tendensen med medforfatterskap, kan det fort utvikle seg en kultur hvor man siterer hverandre som en god vennetjeneste. Dette vil selvsagt gjøre at norsk forsk-ning vil se bedre ut på papiret, men vil den faktisk være bedre?

Det er mystisk at en sektor som, i hvert fall ideelt, skal ha vitenskapen i høysetet, styres av økonomimodeller som strider mot den vitenskapelige kunnskapen vi har om hvordan mennesker fungerer. Dagens indikatormodeller, og den vekten som legges på dem, undergraver den indre motivasjonen til ansatte, men også den tilliten som norsk forskning og høyere utdanning har vært bygget på.

Ansatte som måles og kontrolleres yter dårligere og gir en dårligere kvalitet på arbeidet. Det vi trenger er frihet og tillit, for de aller fleste ansatte på norske universiteter og høyskoler vil faktisk ikke annet enn å gjøre en best mulig jobb etter sine egne faglige kriterier. Det bør de få muligheten til. Selv om den sittende regjeringa ikke har bidratt særlig positivt til å snu utviklinga i sektoren, viser dessverre erfaringen at en blå-blå regjering bare vil gjøre vondt enda verre.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 14/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.09.2013
10:14
16.12.2013 23:50



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Privat, skjermdump fra YouTube

Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

Jan-Erik Østlie

Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Jan-Erik Østlie

Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Brian Cliff Olguin

Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Leif Martin Kirknes

Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)

Kommentar

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

Sissel M. Rasmussen

Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

NordForsk

FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Roy Ervin Solstad

Litauiske lastebilsjåfører krever lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner fra tidligere arbeidsgiver


Flere saker