Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

«Mandag morgen, på et hemmelig sted i Oslo sentrum, starter de fire borgerlige partiene på den mest utfordrende delen av regjeringsforhandlingene,» fastslår NTB. Toppene i de fire partiene utgjør delegasjonene som skal starte sonderingene. Det eneste sikre er at det blir en borgerlig regjering og at statsministeren vil hete Erna Solberg. Men vil hun regjere alene eller sammen med ett eller flere av de andre borgerlige partiene?

Kristelig Folkeparti og Venstre var tydelige under valgkampen på at de ikke ville skille lag. Hvordan miljøpartiet Venstre kan sitte i samme regjering som miljøverstingen blant norske partier, er vrient å forstå. Like forunderlig er det at verdipartiet Kristelig Folkeparti med en sterk sosial profil også internasjonalt, overhodet vurderer å gå inn i et partnerskap med Fremskrittspartiet. Men makt er viktig.

Og den brutale sannheten som de rødgrønne partiene snart vil oppleve, er at det er i regjeringskontorene du får politisk makt. Hver eneste dag har du muligheter til å påvirke politikken, gjennom små og store beslutninger. Det vet naturligvis både Venstre og Kristelig Folkeparti. Derfor går de inn i sonderingene med full kraft for å finne en veg inn i regjeringen som i hvert fall egne velgere kan forstå og akseptere.

Skulle ett av småpartiene kaste kortene vet de at det betyr fire år med ny ørkenvandring. Høyre-leder Erna Solberg har riktig nok lovet alle de borgerlige partiene innflytelse, men den som velger å stå utenfor vil bare få smuler å tygge på. Valgresultatet innebærer at tre partier sikrer blått flertall. Det som velger alenegang har ingen politisk kraft igjen.

Står både Venstre og Kristelig Folkeparti utenfor vil de sammen kunne spille en langt mer aktiv og fri rolle. For Erna Solberg vil hverdagen bli ekstra krevende, både å skulle holde regjeringen samlet og samtidig involvere og tilfredsstille de to minste. Selv om alle fire blir enige om en felles plattform, vil muligheten til å styre bli langt vanskeligere.

Det virker per i dag utenkelig at Kristelig Folkeparti sier ja, og at Venstre står utenfor. Like utenkelig er det ikke at det liberale partiet Venstre går inn i regjering hvis de for eksempel kan sikre et oljefritt Lofoten og Vesterålen. Et Kristelig Folkeparti skviset ut av de blå partiene, åpner for at vi de neste årene kan se andre allianser forme seg mot neste stortingsvalg.