Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Torsdag i neste uke starter drøftingene mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om innholdet i en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. I månedsskiftet januar/februar kommer regjeringens ekspertutvalg med sine anbefalinger om hvilke tiltak som bør iverksettes for å få sykefraværet ned.

Den ferske arbeidsministeren la på dagens seminar stor vekt på at de kommende drøftingene må bli preget av kunnskap, ikke synsing:

– Arbeidsmoral og skulk får alltid stor oppmerksomhet i slike diskusjoner. Derfor er det viktig med slike konferanser som denne og det er viktig med forskning, sa den nye statsråden.

Hun viste til at regjeringen bare i løpet av fjoråret måtte justere opp Folketrygdens utgifter til sykepenger med 5,2 milliarder kroner.

– Fem milliarder er mye penger, sa Bjurstrøm og la vekt på at man nå må finne fram til de gode løsningene sammen. Hun gjentok på at regjeringen er krystallklar på at sykelønnsordningen skal bestå.

– Det vil alltid være et misbruk, men det må angripes på andre måter, sa hun.

Store utfordringer

Roger Bjørnstad fra Statistisk Sentralbyrå ga uttrykk for at sykelønnsordningen er kostbar for staten, men at det likevel var nyttig. Den norske velferdsstaten, eller den norske modellen som den ofte kalles, har stort sett fungert godt, med god evne til omstilling for næringslivet og trygghet for den enkelte.

– Den har generert høy økonomisk vekst, påpekte Bjørnstad.

Han mente sykelønnsordningen inneholdt insentiver både til arbeid og til å kunne være borte fra arbeid, og kommenterte den høye sysselsettingsgraden i Norge som et slående trekk i utviklingen.

Norge ligger på 2. Plass i OECD, bare Island er foran. Kvinner og eldre er i større grad sysselsatt i Norge, og hvis vi hadde ligget på OECD-snittet, ville vi hatt 400 000 færre sysselsatte her i landet.

– Kvinner og eldre er også de største brukere av sykelønnsordningen, sa Bjørnstad, og fikk på den måten fram at høy sysselsetting gir høyt sykefravær. Han mente den norske sykelønnsordningen nettopp bidro til å holde disse gruppene i arbeidslivet.

Stabilt fravær over tid

Roger Bjørnstad vise til NHO-statistikk fra 1971 til 2001 og mente det hadde vært en bemerkelsesverdig stabil utvikling av sykefraværet i den perioden. Et annet slående trekk er at sykefraværet følger konjunktursvingningene, med høyt sykefravær i gode tider. Her så han klare disiplineringseffekter. Etter SSBs fremskrivninger vil sykefraværet gå ned fram mot 2012.

Eldrebølgen

En annen tendens er at sammensetningen av befolkningen vil føre til flere eldre, også i arbeidslivet, noe som vil bidra til å øke fraværet. På lengre sikt trodde han derfor det ville bli et stort fokus på å kutte i ordninger og redusere ytelsene.

Strammet inn

Stein Langeland i Arbeids- og Velferdsdirektoratet pekte på at sykefraværet gikk ned da man strammet inn på regelverket i 2003, og at det legemeldte sykefraværet steg med 11 prosent fra 3. Kvartal 2008 til 3. Kvartal 2009. Kvinner er mer syke enn menn og for gravide har sykefraværet i perioder vært oppe i 25 prosent. Helse – og sosialsektoren har det høyeste legemeldte sykefraværet på ni prosent. Langeland mente rask friskmelding øker sjansene for å bli i arbeidslivet.