Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Unio-leder Anders Folkestad karakteriserte nåværende frontfagsmodell som gammeldags og mente at også funksjonærene i den konkurranseutsatte industrien må med i lønnsvurderingen, uten at han begrunnet nærmere hvordan dette skal gjøres. Derimot håpet han på godt samspill, som han kalte det, mellom organisasjonene.

I dag tok denne første tariffkonferansen i organisasjonens regi foran vårens oppgjør standpunkt til en tariffpolitisk uttalelse, som senere skal behandles av forbundets styre. De allerede nevnte områdene synes å bli hovedpunktene i kravene ved årets tariffoppgjør, der statsbudsjettet har anslått rammen til 3,5 prosent.

Utdanningsgrupper Hovedsammenslutningens krav skal primært ivareta interessene til ansatte med universitets- og høgskoleutdanning, altså selve rekrutteringsgrunnlaget til denne organisasjonen.

Anders Folkestad understreket at selv om organisasjonen ikke ønsket større lønnsforskjeller, forventes det at arbeidsgiverne nå setter større pris på utdanning og kompetanse. Han syntes det var et paradoks at avkastningen på utdanning er lavere enn i øvrige vest-europeiske land.

- Vi skal hamre på at utdanning må lønne seg, sa Folkestad, som forsikret at hovedsammenslutningen skal ha den beste konfliktberedskapen i forbindelse med oppgjøret.

Friske midler til likelønn

– Vi har ingen kvinnedominerte etater i staten, fastslo statens personaldirektør Siri Røine på Unios tariffkonferanse. Likevel vil Unio ha friske lønnsmidler som øremerkes likelønn.

Unio forsterker kravet i sin tariffpolitiske uttalelse ved å fastslå at det er uakseptabelt at mannsdominerte stillingskategorier i offentlig sektor skal finansiere likelønnsløftet for store kvinnedominerte yrkesgrupper i samme sektor.

Ikke overvekt av kvinner

Til det opplyste statens personaldirektør at likelønn er et av fem vanskeligste områder under vårens tariffoppgjør samtidig som hun påpekte at staten har kommet svært langt i arbeidet for likelønn. I den sektoren er forskjellen på 8 prosent, og den er ikke kjønnsbasert, men av strukturelle årsaker. Siri Røine nevner bare en sektor med stor overvekt av kvinner, nemlig bufetat, barne-ungdom- og familievernetaten.

Vil unngå meklingsmannen

Siri Røine ga få tilbakemeldinger til tillitsvalgte i Unio om statens retningslinjer og innhold foran tariffoppgjøret. Hun innrømmet at hun hadde lite nytt å meddele, ut over det som er sagt som mange ganger før av andre, at man forholder seg til Soria Moria-erklæringen. Hun la ikke fram et eneste tall, men kom med dette ønsket:

– Jeg håper at oppgjøret ikke kommer til riksmeklingsmannen. Det betyr at partene mister styringen over innretningen, sa Siri Røine og tilføyde:

– Det går nok heller ikke i år, dessverre.

Sentrale tiltak

I de overordnede retningslinjene for oppgjøret heter det også at den disponible rammen må i hovedsak nyttes til sentrale tiltak og sikre medlemmene en reallønnsutvikling. Det generelle tillegget utformes som et prosentvist tillegg eller en kombinasjon av kroner og prosenttillegg. Alle medlemmene skal sikre et generelt tillegg.

Det er ikke bare likelønn som skal forbedres med midler utenom ramma. Også endringer i arbeidsmiljøloven som gjelder alminnelig arbeidstid for arbeidstakere i tredelt turnus i de ulike tariffavtalene, skal finansieres utenfor oppgjøret.

Heltid må være regelen

Bruken av deltid skal reduseres og retten til heltid skal styrkes. Dette er i tråd med LOs krav, vedtatt av representantskapet i februar. Også Unio mener at heltidsstillinger må være normen i arbeidslivet.

Unios endelige krav vedtas i midten av denne måned.