Kristian Brustad og Øystein Bråthen

Hittil har forhandlingene i staten dreid seg om fellesbestemmelser, sosiale bestemmelser og annet som ikke er direkte knyttet til økonomien i oppgjøret.

I dag ble lønnskravene lagt fram.

LO Stat, YS Stat og Unio mener at regjeringen må bidra med friske midler til sentrale selektive tiltak på likelønn. I kravet er dette tallfestet til ¼ prosent på årsbasis.

De tre hovedsammenslutningene, med nærmere 100 000 medlemmer, mener at arbeidsgiver i årets tariffoppgjør bør vise vilje til å bøte på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

– Dette er et spørsmål om verdsetting. Kvinner tjener fortsatt bare 92 prosent av menns lønn i staten. Nå har vi snakket nok – tiden er inne for å handle, sier leder i LO Stat, Tone Rønoldtangen, Pål N. Arnesen i YS Stat og Arne Johannessen i Unio.

I de økonomiske kravene fokuseres det også på at årets oppgjør må bidra til å minske forskjellen på privat og statlig sektor.

Denne forskjellen er nå på 112000 kroner, etter en økning på 12000 kroner siste tariffperiode.

LO Stat, YS Stat og Unio mener den økte lønnsforskjellen mellom staten og privat sektor fører til at staten taper i kampen om å beholde og rekruttere de best kvalifiserte arbeidstakerne.

De tre hovedsammenslutningen slår fast at de ønsker at lønnsmidlene skal fordeles gjennom et stort generelt tillegg, sentrale justeringer og avsetninger til lokale forhandlinger.

Kravet:

Et generelt tillegg på hovedlønnstabellen, med virkning fra 1. mai: Ltr 1-45: kr 9000 Ltr 46-80: 2,5 prosent Ltr 81-95: 18000

Sentrale justeringer: 1,5 prosent, med virkning fra 1. juli

Lokale forhandlinger: 0,5 prosent, med virkning fra 1. august

Fristen for forhandlingene i staten er ved midnatt 30. april. Skulle partene ikke komme til enighet, går oppgjøret til mekling.

SAMLESIDE: Tariffoppgjøret i staten