Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Aktuell møter Daniel Wallmark og Erik Boman i klubben SJ Trafik Stockholm som blant annet har stått bak protestaksjonen.

Kontoret er fylt til randen av brosjyrer, tidskrifter, bøker og vimpler fra søsterorganisasjoner i utlandet. Selv en miniatyrstatue av Lenin med en SEKO-lue på har fått en sentral plass på kampsentralen.

– Og de har fått mange nye medlemmer etter en landsomfattende aksjon utenfor jernbanestasjoner i landet og ved Wallmanns salonger, røper Wallmark.

Han har rundt 500 medlemmer i sin klubb nå.

Organiserte og stolte

Nå forbereder de jernbanetillitsvalgte seg til en storstilt 1. mai feiring. Budskapet fra SEKO seksjon ”kjørende” er allerede klart: ”Organiserte og stolte - Vi kjemper sammen for en bedre togverden”.

Etter få minutter, er det lett å forstå at det er masse energi og kampglød på foreningskontoret som ligger på den sentrale jernbanestasjonen i Sveriges hovedstad.

De to tidligere togvertene har produsert masse materiale det siste året, og på veggen henger det tykke bunker med informasjonsark.

Målet er å gjøre alle medlemmer mer bevisste på den negative utviklingen i sektoren og få opp kampgløden på de ulike arbeidsplassene.

Sammen med ansvarlig utgiver Helena Henriksdotter, sender de to i tillegg ut medlemsbladet ”Viserings-Avisen” til alle medlemmene i SEKOs seksjon.

I hvert nummer legger de også ved et spørsmålsark for å få tips om saker eller innspill fra medlemmene, enten med fullt navn eller anonymt.

Første spørsmål i spørreskjemaet er ”Kjenner du at du er stolt av ditt arbeid?”.

Slites ut

– Medlemsbladet er en måte å bygge opp den kollektive felleskapsfølelse og samholdet i fagforbundet. Vi bygger opp en kamporganisasjon. For å få en faglig seier og bedre arbeidsforhold må vi kjempe sammen, sier han.

Og forteller at de får masse respons og meldinger om at folk er streikesugne nå etter at de har sett en forverring av arbeidsvilkårene de siste årene. De har også ekstremt høyt sykefravær blant sine medlemmer på grunn av dårlige arbeidsmiljø.

– En til tre personer møter veggen hver måned og blir utbrente. Forrige måned hadde vi fem–seks som møtte veggen på grunn av presset, forteller Wallmark.

Han sier at bemanningsnivået i SJ er lavt og at overtidsreglementet brytes hele tiden.

– Folk stiller opp hvis det er behov og jobber altfor mye i perioder. Usikkerheten som råder gjør at folk jobber mer enn de bør, og arbeidsgiverne benytter seg av dette. Da er det ikke rart at folk etter en periode blir syke, sier han.

Audition

Boman og Wallmark er svært skuffet over at et statlig selskap som SJ nå ser ut til å gå i bresjen for en slik populistisk rekrutteringspolitikk, og at de med viten og vilje vil tilby nye servicearbeidere dårligere arbeidsbetingelser.

Staten eier fortsatt 100 prosent i det tidligere Statens Järnvägar.

– SJ leker først Idol for å finne de rette menneskene, og deretter tilbyr de nyansatte en opplæring uten lønn. Rekrutteringen er ikke det verste i dette. Det som er verre, er at disse ”heldige” idolvinnerne kanskje får et tilbud om timebasert jobb med elendige vilkår. Dette er en veldig tvilsom business. Selskapets mål er at hver femte ansatt skal ha en slik ordning, forteller Wallmark.

Dette mener de to tillitsvalgte også skaper uro blant de fast ansatte.

– De som jobber fast vet jo heller ikke hvem som skal jobbe sammen med dem og hva slags bakgrunn de har når noen blir syke. Togvertene blir nå ansett for å være kun servicemedarbeidere, og får derfor heller ikke tilbud om sikkerhetskurs lenger.

Wallmark mener i likhet med sin kollega at SJ burde beskjeftige seg med andre og viktigere prioriteringer.