Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Allerede nå ser vi at Fellesforbundets likelønnsmodell virker meget godt. Enkeltmedlemmer har fått opp mot 33.000 kroner ut av 50-øringen som gikk til lav- og likelønnspott lokalt, sier Fellesforbundets leder Arve Bakke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Under den såkalte frontfagsmodellen er det Fellesforbundet som forhandler først, og legger føringer på resten av oppgjøret ut fra hva den konkurranseutsatte industrien kan tåle. Likelønn var uansett den store overskriften under oppgjøret, og det var knyttet stor spenning til hvilken modell Fellesforbundet ville gå for.

En tredjedel

Løsningen ble en krone timen i generelt tillegg, samt en 50-øring i lav- og likelønnspott.

– For første gang i historien ble en tredjedel av økonomien i et tariffoppgjør avsatt til likelønn. Og bedriftene fikk ikke tak i denne tredjedelen av oppgjøret uten å foreta en handling knyttet til likestilling. Det er jo ute på arbeidsplassene at likestilling og likelønn kan skapes, poengterer Bakke.

Han konstaterer at tusenvis av arbeidsplasser nå har diskutert likestillingsspørsmål for å få tak i 50-øringen.

– Folk ute i bedriftene er stolte over å ha fått til noe på dette feltet nå. Vi har i mange tilfeller avdekket hvem som ble ekskludert i lønnsutviklingen. Nå vil vi vurdere om likelønnsmodellen kan brukes på andre områder som handler om omfordeling, understreker Arve Bakke.

Fikk 33.000

En kvinnelig arbeidstaker på Norske Skog Follum på Hønefoss fikk 33.000 kroner i lønnshopp som en direkte følge av 50-øringen i oppgjøret.

– Denne delen av oppgjøret frambrakte en diskusjon hos oss som tidligere ikke er tatt tilstrekkelig på alvor i bedrifts-Norge, kanskje også i det offentlige, mener leder av Follum Bruks Arbeiderforening, Stein Roar Eriksen, til ANB.

Han understreker at bedriften ikke kunne karakteriseres som å ha et likestillingsproblem. Blant annet er det flere kvinner i ledelsen, og operatører, menn som kvinner, har lik lønn. Men også her fant man altså lønnsforskjeller som ikke kunne begrunnes ut fra kompetanse, ansvar eller arbeidsmessige forhold.

– Skjevhetene som vi fikk rettet opp ga til dels store utslag for enkelte, men dette gjelder først og fremst dem som er individuelt avlønnede, ikke dem med kollektive avtaler. Det er uansett veldig positivt både for dem det gjelder og for bedriften, sier Eriksen. (ANB)