Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Valget i Sverige er over. Noen tørker tårene, mens andre netopp har kommet opp fra sjampagneglassene.

Manifest Senter for samfunnsanalyse inviterer til sin første lunsj nøyaktig ei uke etter blåmandagen. Tema: Svenske skattekutt. Samfunnets saldo etter 4 år med borgerlig styre.

De fagorganiserte forsvinner

Sjøl om det fortsatt bare er ett spørsmål svenskene snakker om akkurat nå, nemlig Sverigedemokratenes enorme framgang.

5,8 prosent av stemmene fikk dette åpenbart rasistiske partiet. Og 20 mandater i Riksdagen. I såkalt vippeposisjon.

– Likevel må vi ikke glemme at den borgerlige regjeringen Reinfeldt har gått enda mer fram og sosialdemokratene ikke har gjort et dårligere valg siden 1911, sier Daniel Suhonen, svensk sosialdemokrat og redaktør av tidsskriftet ”Tvärdrag”.

Ifølge Suhonen kan svenskene gjennom dette valgresultatet ikke få et tydeligere bilde på at arbeiderklassen har forlatt sosialdemokratene. Og ikke nok med det: Også de fagorganiserte forsvinner. Bare halvparten av LOs medlemmer stemte på sosialdemokratene.

– I 2006 var det 56 prosent. Vi har tidligere vært oppe i mer enn 75 prosent, og trenger minst 60 prosent av de fagorganiserte for å vinne valg, sier Suhonen til Klassekampen.

Borgerlige medier

På Manifests mandagslunsj er Suhonen også opptatt av de svenske medienes rolle i den høyrebølgen som nå rir landet.

Han viser til at Dagens Nyheter foran valget hadde 17 negative artikler mot Mona Salin, mot to som var negative mot Fredrik Reinfeldt.

– Arbeiderbevegelsen har ingen medier i Sverige i dag. Det borgerlige klimaet som råder i landet påvirker også TV og radio. I tillegg har næringslivet og den borgerlige tenkesmia Timbro som ble etablert i 1970 vært flinke, sier han.

Vil svekke fagbevegelsen

Suhonen viser til Tony Blairs suksess med Labour Party i 1995-97. Blair trakk partiet til høyre. Og vant partiet, valget og det engelske folket.

Reinfeldt har gjort den samme bevegelsen fra motsatt kant. Og skapt et svensk høyreparti, Moderaterna, som er jevnstort med Sosialdemokratene.

Dette har han fått til ved blant annet å si at de aksepterer den nordiske velferdsmodellen.

– Men på sikt handler Reinfeldts politikk om å svekke fagbevegelsen og senke lønningene, sier Suhonen.

Smart retorikk

Suhonen viser også til at privatiseringen øker i det svenske samfunnet med Reinfeldts regjering.

– Vi bygger ikke lenger ut den velferdstaten som sosialdemokratiet har stått i spissen for siden forrige århundre. I steden tilbys skattelette. For dem som arbeider, men ikke for arbeiderklassen. De som står aller nederst på stigen får ingenting. Regjeringen sier den kjemper for de svake og gamle, men i realiteten er det tvert imot. Regjeringen driver bare retorikk, men det er smart gjort, sier han.

Til slutt slår han et ideologisk slag, om enn kanskje ikke så hardt som den radikale manifestgjengen ønsker å høre:

– Vi må tilbake til en reformisme, ikke en ekstrem radikalisme, sier Daniel Suhonen.

Det er ingen der!

Kristin Clemet, for tiden leder av den liberale tankesmia Civita, tidligere utdanningsminister og stortingsrepresentant for Høyre, var også invitert til manifestlunsjen.

– Det sosialdemokratiske hegemoniet i Sverige er slutt. Den borgerlige alliansen vant valget på et lederskap som hadde høyere tillit i folket, et godt samarbeid og en sterk enighet utad, sier hun og presiserer samtidig at hun ikke er noen svenskeekspert.

Som den sterke politiske analytikeren hun likevel er, ble hun også bedt om å komme med råd til den politiske venstresida.

Det sterkeste rådet hun serverte forsamlingen til lunsj var at sosialdemokratiet ikke vinner noe på å gå lenger til venstre, et råd som provoserte noen tilstedeværende SV-ere og AUF-ere.

Dermed modererte hun seg noe og sa:

– Gå gjerne til venstre, men jeg tror ikke dere møter så mange der!

Dynamisk velferdsmodell

Clemet brukte også anledningen til å skåre poeng på Kristin Halvorsens periode som finansminister (2005-09).

– Hun kjempet for å gjenreise markedsliberalismen og kapitalismen under finanskrisen, sier Clemet før hun tok for seg den nordiske velferdsmodellen, en modell hun mener kontinuerlig må være i endring.

– Velferdsmodellen må være dynamisk og tilpasset vår moderne tid. De rødgrønne i både Sverige og Norge må innse at den nordiske velferdsmodellen er mer enn bare velferd. Den kan ikke stå der urørt herfra til evigheten. Store ulikheter kan imidlertid skape sosial disharmoni. Jeg må si at de borgerlige partiene i Norge heller ikke har vært så modige i sin kritikk av den nordiske velferdsmodellen, men er likevel de som må komme med endringsforslag, sier Kristin Clemet.