Hanne Kullerud Nielsen

hanne.kullerud.nielsen@lomedia.no

En gruppe forskere ved NTNU undersøker nå sammenhengen mellom feminisering av migrasjon rettet mot husholdningstjenester, og den likestillingspolitikken som den norske velferdsstaten fører. Har denne politikken implisitt noen klassedelende effekter?

Det er kilden.no som skriver om dette prosjektet i sitt nyhetsbrev i dag.

Likestillingsparadoks

Prosjektet tar utgangspunkt i noe forskerne mener er et paradoks i forhold til likestilling i Norge.

- Vi blir ofte omtalt som et land som ligger i verdenstoppen når det gjelder kjønnslikestilling. Dette er også et premiss i velferdsstatens ordninger, som søker å legge til rette for den dobbelte likestillingsmodellen der begge foreldre er i arbeid og deler på husholdsarbeidet, sier prosjektleder Trine Annfelt.

Hun mener det er flere eksempler på at Norge har lykkes med denne modellen: En høy andel kvinner deltar i arbeidslivet, flere fedre tar ut permisjon, det er god barnehagedekning, og en relativt høy fødselsrate i europeisk sammenheng.

- Men det er også indikasjoner på at vi ikke lykkes med denne modellen. Rundt 40 prosent av alle kvinner, og over 50 prosent av alle mødre med barn under 16 år, jobber deltid. Kanskje er ikke denne likestillingsmodellen like godt fundert som vi skulle tro? sier Annfelt.

Kjøper hjemmehjelp

- Parallelt med utviklingen av disse likestillingstiltak og velferdsordninger for familien, som permisjonsordninger og barnehage, har vi også de senere årene sett en økning i kjøp av hjemmebaserte tjenester fra kvinner fra det globale sør, forteller hun, og påpeker at det er middelklassen som gir hushjelpen en ny boom i Norge.

Det er en økende trend i hele verden at det er kvinner som er migrasjonspionerene. Mange av disse migrerer for å selge husholdningstjenester til private hjem, også til Norge. De kommer dels som au pairer, og dels som vaskehjelper. I løpet av de siste ti årene har det vært en firedobling av antall au pairer i Norge, ifølge Annfelt.

Utenfor arbeidslivet

- Mange av de kvinnene som selger sine tjenester til husholdningene, står utenfor det regulære arbeidslivet. Det gjelder for eksempel au pairene. Med hensyn til vaskehjelper vet vi at en del av dem jobber svart. Det har også vært liten interesse fra statens side i hvordan husholdningsarbeid bør være regulert. Vi vil se på hva dette betyr for velferdsstatens mål om likestilling og om sosial og økonomisk utjevning med hensyn til både kjønn, etnisitet og klasse.