Tillitsvalgte bryr seg ikke om renholdernes arbeidsvilkår

Ane Børrud, Arbeidsmanden

ane.borrud@lomedia.no

I 2011 ble deler av renholdsoverenskomsten allmenngjort. Året etter kom en godkjenningsordning for renholdsbedrifter, med tilhørende obligatoriske ID-kort.

– Les mer om undersøkelsen

På om lag halvparten av arbeidsplassene til de tillitsvalgte som deltar i panelet, kjøpes renholdstjenestene fra eksterne firma. Svarene viser at de tillitsvalgte i disse firmaene i liten grad sjekker om renholdsfirmaene som leies inn har sitt på det tørre.

Sjekkes på nettet

Etter at godkjenningsordningen ble innført i fjor, har Arbeidstilsynet en nettside der alle kan gå inn og sjekke om renholdsfirma er godkjent. Fra 1. desember 2012 ble det ulovlig å kjøpe renholdstjenester fra virksomheter som ikke står oppført i registeret.

På under halvparten av arbeidsplassene melder tillitsvalgte at arbeidsgiver har undersøkt om renholdsfirmaet firmaet bruker er godkjent. Færre enn én av tre tillitsvalgte sier at de selv eller andre tillitsvalgte har sjekket om firmaet er godkjent. For ID-kort er tallene enda lavere. 25 prosent av de tillitsvalgte bekrefter at arbeidsgiver har undersøkt om renholderen har ID-kort. 21 prosent av de tillitsvalgte sier de selv har sjekket ID-kort, mens 70 prosent svarer at de ikke har sjekket.

Få undersøker lønna

Renholdsoverenskomsten er allmenngjort. Det betyr blant annet at alle renholdere i private renholdsfirma skal ha en timelønn på minst 161 kroner og 17 øre i timen. Bedriftene har en påseplikt, det vil si at bedriftene skal sjekke om renholderne har denne timelønnen.

Drøyt en fjerdedel av de tillitsvalgte svarer at de vet at arbeidsgiver har undersøkt om innleide renholdere har lønn etter allmenngjort tariffavtale. 23 prosent svarer nei, mens halvparten ikke vet om arbeidsgiver har sjekket dette. De færreste tillitsvalgte har selv sjekket lønnen til renholderne. Halvparten sier nei, og om lag én av fire sier ja.

Nedslående tall

Sissel C. Trygstad, forskningsleder ved Fafo, mener tallene er nedslående.

– Alle tiltakene mot sosial dumping i renhold krever oppfølging. Renholdsbransjen er avhengig av at folk bryr seg hvis det skal bli en varig endring i bransjen, sier Trygstad.

Anne Mette Ødegård, som også er forsker hos Fafo, mener tallene kan gjenspeile mangel på kunnskap, mangel på oppmerksomhet – og mangel på solidaritet.

– Bransjen har jobbet for bedring i 30 år. Nå har det kommet viktige virkemidler. Nå må hele LO-systemet, arbeidstagere og arbeidsgivere kjenne sin besøkelsestid, sier hun.

Ikke nok informasjon

Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service, er ikke så overrasket over tallene.

– Det er ikke satt inn nok ressurser på å informere om dette. Jeg tror at veldig mange ikke har fått med seg de nye ordningene. Men jeg tror også at det er mange som gir pokker, sier han.

Furulund peker på at Arbeidstilsynet har hatt en enorm oppstartsjobb med godkjenningsordningen. Rundt 3.750 firma har søkt om godkjenning. Tilsynet er fortsatt ikke igjennom bunken med søkere. Mange firma er under behandling, og da er det lov å kjøpe renholdstjenester av dem.

– At bedrifter er under behandling er ikke noe verdt. De har lov å drive, men det sier ingenting om dem. Godkjenningsordningen må være helt oppe å stå før det er noe vits i å informere, mener Furulund.

Bryr seg ikke

Erna Hagensen, leder i Arbeidsmandsforbundet, er både overrasket og til dels sjokkert over tallene fra tillitsvalgtpanelet.

– Tallene tyder jo på at de tillitsvalgte ikke sjekker renholdernes vilkår. Dette er en rød tråd gjennom renholdernes historie. Få bryr seg om renholderne, sier hun.

Forbundslederen mener det er skremmende at så få sjekker renholdernes lønn.

– Hvis ingen sjekker vet man jo ikke om de får rett lønn, sier hun.

Petter Furulund er enig.

– Det er veldig viktig at allmenngjøringsordningen blir fulgt opp. Hvis ikke er vi like langt, sier han.

Vil informere

Nå kunngjør Erna Hagensen at hun vil ta to grep for å bedre på situasjonen.

– Resultatene fra undersøkelsen sier meg at vi må ut med mer informasjon. Jeg vil ta et initiativ til at vi, sammen med NHO Service og Arbeidstilsynet, går ut med mer informasjon om ordningene, sier hun.

Petter Furulund er positiv til et slikt initiativ fra Arbeidsmandsforbundet.

– Vi i NHO Service har en god dialog med Arbeidsmandsforbundet. Fokus på informasjon må forseres. Så vi er selvfølgelig positive til et slikt initiativ, sier han.

I tillegg vil Hagensen sende et brev til alle forbundslederne i LO og be dem informere sine tillitsvalgte. Erna Hagensen håper hun får hele LO-familien med på sjekker innleide renholderes situasjon.

– Vi i Arbeidsmandsforbundet bryr oss om håndverkerne vi bruker har ordnede forhold, og om hotellene vi bruker har tariffavtale. Man skulle jo tro at tillitsvalgte i LO bryr seg om renholderne, sier hun.

Furulund mener LO er en viktig kanal.

– LO har direkteadgang til tillitsvalgte ute på arbeidsplassene. Det er en bra informasjonskanal å bruke. De tillitsvalgte må bry seg om renholderne. Rent bryderi, kan vi kallet det, humrer han.

NHO-direktøren ser også muligheter i eget system.

– For det første kan våre renholdsbedrifter i NHO Service informere om ordningen når de legger inn anbud. For det andre kan hele NHO-systemet informere sine medlemmer. I den informasjonen må det påpekes hvilke forpliktelser arbeidsgiverne har – og hvilke konsekvenser det gir å bryte forpliktelsene, avslutter Furulund.