Tilstrammingene rammer offentlig sektor hardt. I løpet av de neste fire årene vil en halv million offentlig ansatte miste jobben, ifølge finansministeren.

Landets økonomi har vært miserabel siden finanskrisen slo inn med full kraft. Det britiske budsjettunderskuddet er i dag på 11 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), mer enn i noe annet G7-land. Landet tvinges til å låne for å betjene overbruket, noe som ikke lenger er bærekraftig.

Beinharde kutt

Nå skal budsjettunderskuddet reduseres og utgiftene kuttes med over 700 milliarder kroner. Målet er er få ned budsjettunderskuddet til om lag to prosent av BNP innen fem år.

Departementenes budsjetter blir rammet i ulik grad:

– Forsvarsutgiftene skal kuttes med åtte prosent.

– Utenriksdepartementet må belage seg på skjære ned med 24 prosent.

– Bevilgningen til kommunesektoren reduseres med 7 prosent.

– Bistandsdepartementet er det eneste som får en påplussing, da man opprettholder målet om at bistandsmidlene skal nå 0,7 prosent av nasjonalinntekten i 2013.

– Helsesektoren blir også spart.

– Planlagte infrastrukturprosjekter blir fullført.

Kutter barnetrygden for mange

I tillegg til oppsigelser vil visse trygdeytelsene bli rammet. Blant annet skal barnetrygden kuttes helt for familier med en samlet inntekt på om lag 500 000 kroner. Pensjonsalderen må økes til 66 år innen 2018, to år tidligere enn planlagt. Noen uføreytelser blir tidsbegrensede.Dessuten må britene forberede seg på økt skatt.

Frykter bråbremseffekt

Noen økonomiske eksperter mener nedskjæringene er nødvendige, andre frykter at de vil bidra til en bråbremsing i økonomien.

Fagbevegelsen motsetter seg planene om å redusere arbeidsplasser i offentlig sektor. Brendan Barber, leder i landsorganisasjonen TUC, mener at kuttene er politisk motiverte, ikke økonomisk nødvendige.