16 000 kvadrat ansiktsløftning

Tekst: Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

Foto: Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

– Det kommer til å bli veldig bra. Bare se hvor flott det har blitt i denne delen som vi er ferdige med.

Per Bjarne Skjærvø, blant venner og kollegaer bare kalt «Pebby», viser rundt i Folkets Hus i Trondheim. Pebby er driftsleder og har nok å holde styr på. Huset er på 16 600 kvadratmeter.

– Jeg går mye. For moro skyld målte jeg antall skritt og kilometere en dag. Jeg gikk 8 kilometer. Det er en labyrint, og selv om jeg har jobbet her i 20 år, så kan jeg oppdage nye rom. For et par år siden fant jeg plutselig et rom der jeg ikke hadde vært tidligere, forteller Pebby.

UTSTILLINGSVINDU: Samlokalisering er blant ideene når kontorlokalene pusses opp. Felles lunsj er sosialt.

Glad i jobben

Noe er allerede pusset opp, men mye gjenstår.

– Huset trenger et ansiktsløft. Den eldste delen er fra 1939, og den nye delen fra 1962. Det har vært «klattet» på litt her og der opp igjennom årene, forteller Pebby.

Det er et innholdsrikt hus, her er det alt fra kontorlokaler, kinosaler, pub, restaurant, hotell og en kurs- og konferansedel.

Pebby har 42 leietakere han skal ta hånd om, og han elsker det.

– Jeg blir værende til jeg blir sparket ut av døra, sier han.

{b} MYE GJENSTÅR: Det rives til det knapt er noe igjen når "buen" skal renoveres. Når det står ferdig flytter fagbevegelsens folk inn. INNFELT: Bernhard Haller (foto: privat)

Pebby har «gått i lære» hos en som ikke har latt seg sparke ut. Læremesteren Bernhard Haller er i sitt 71. år, men er fortsatt på jobb omtrent daglig. Han har vært vaktmester på huset i snart 30 år og holdt til på huset i mange flere år.

– Allerede som fem-seksåring var jeg her på juletrefest. Da jeg ble tillitsvalgt i Jern og Metall mens jeg jobbet i industrien, var jeg mye på huset. Folkets Hus var møteplassen, sier Haller.

– Du skulle sett hvordan huset så ut for 40 år siden. Det var som de grå og triste byggene vi husker fra de tidligere kommunistlandene. Nå er det blitt så fint, sier Haller.

KUNST: Huset er fullt av kunstverk fra den store salne, som er fordelt rundt i huset.

DEKOR: Eldre malerier forteller fagbevegelsens historie.

Jobb som medisin

Da bedriften han jobbet i flyttet ut av Trondheim og reiseveien ble lang, samtidig som ryggen begynte å skrante, så Haller seg om etter annet arbeid. I 1988 utlyste Folkets Hus ledig stilling som vaktmester. Haller søkte og fikk jobben.

– Det var midt i blinken for en handyman som meg. Det er variert arbeid, fra morgen til kveld, sier Haller.

Og han jobber fortsatt. For mens andre vil slutte å jobbe straks de passerer 60 og noen år, så stilte det seg annerledes for Haller.

– Nei, det så jeg litt mørkt på. «Ka farken» skulle jeg holde på med, hvis jeg ikke skulle gå på jobb?

Han tok en prat med sjefen, daglig leder Stig Klomsten, om framtida.

– Vi ble enige om at så lenge jeg gjør jobben min, så kan jeg få jobbe så lenge jeg vil. Jeg jobber halv stilling, og det er jeg veldig fornøyd med. Men jeg skal ikke holde på til jeg stuper, altså. Da får jeg jo ingen pensjonist-tilværelse, sier Haller.

Han mistet den yngste sønnen på Utøya i 2011.

– Medisinen var å gå på jobb. Det var utrolig godt. Vi er jo som en familie, sier Haller.

FELLESSKAPET: Fagbevegelsen er i høyeste grad tilstede i bygget.

Vil ha navnet tilbake

Haller skjønner at Folkets Hus må endre seg i takt med utviklingen, men det bekymrer han også litt.

– Fra jeg begynte og fram til i dag har det skjedd mye. Folkets Hus er jo ikke fagbevegelsens hus lenger. Det er mer som et stort samfunnshus. Det er ikke den samme interesse rundt Folkets Hus og fagbevegelsen. Den forsvant med oljen og velstandsøkningen på 70-tallet. Men det er viktig å drive fagpolitisk arbeid også når det er oppgangstider, for det er ikke sikkert at oppgangen varer evig. Det ser vi i dag, med flere arbeidsledige og unge som faller ut av skole og arbeidsliv. Da er fagbevegelsen viktig, men det tror jeg unge mangler forståelse for, sier Haller.

Når du kommer til Folkets Hus i Trondheim, er det det lysende Nova-skiltet som møter deg. Det liker ikke Haller. Han vil at folk skal omtale og ha et forhold til Folkets Hus.

– Nå snakker folk om Nova, ikke Folkets Hus. Sånn kan vi ikke ha det, mener Haller.

Som mangeårig styremedlem forteller han gjerne hva han mener om den saken.

– Det er det som er så fint med å bli senior. Folk lytter til deg og har en litt annen respekt for deg enn da du var ung, sier Haller.

Ga to ukers lønn

Det tok tid før Trondheim fikk sin egen storstue. Arbeiderbevegelsen hadde hus i Trondheim allerede før 1900, men det vokste bevegelsen snart ut av.

I 1922 samlet Trondheim Arbeiderparti og fagbevegelsen seg i Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon, AØF. De kjøpte tomter i Olav Tryggvassons gate, og det er her huset står den dag i dag. AØF er også fortsatt eier.

EGET ROM: Liv Ullmann er stor i verden og stor i Trondheim. Et eget rom i tilknytning til kinoen er viet hennes liv og virke.

TRAPPER: Det er mange trapper og mange etasjer i Folkets Hus i Trondheim.

Men selve byggingen tok tid. 1. verdenskrig og depresjonen på 1930-tallet gjorde det ikke enklere. Først 17. april 1948 var det klart for innvielsesfest. Det var på dagen 27 år etter man startet byggeplanene.

Folkets Hus var da det sto ferdig, det største bygget som var oppført i Trondheim. Det hadde kostet 4,8 millioner kroner, hvorav 1,3 millioner var skaffet til veie gjennom ordinær og ekstra kontingent av fag- og partiforeninger i Trondheim. De fagorganiserte i Trondheim ga ved en anledning to ukers lønn til utvikling av eiendommen.

I DET SKJULTE: Teatersalen i kjelleren.

Vil du eie?

I dag er det beundringsverdig. Det hadde vi ikke fått til i dag, kommenteres det på huset. Eller?

For nå forsøker eierne seg på en lignende dugnad, for ansiktsløftet koster penger. De samlete utviklings- og investeringsplanene for Folkets Hus er i størrelsesordenen 36 millioner kroner.

Eierne har lån i bank og i Folkets Hus Fond, men frir også til eierne og enkeltmedlemmer.

– Historien forteller at grunnleggerne av AØF opp igjennom årene har våget å tenke større og langsiktig. Nå er det også en dyd av nødvendighet, med tanke på konkurransen på dette markedet i Trondheim, sier daglig leder Stig Klomsten.

Det har vært drevet hotell, kurs og konferanse, samt kino i mange år i Folkets Hus, men det har vært adskilte virksomheter. Nå er alt samlet under paraplyen Nova.

– Vi har en ambisjon om å oppgradere og renovere dagens pub, kurs og konferanselokaler samt hotell, men har videre igansettelstillatelse på å kunne bygge en stor kongressal på taket av dagens Folkets Hus, sier Klomsten.

Invitasjonen til LO-medlemmene om å kjøpe andelsbrev har fått tittelen «Folkets Hus – for og av folket».

På samme måte som ved de tidligere oppgraderingene, ønsker AØF å invitere LO-medlemmer i Trondheim til å være en del av finansieringskildene, i form av ansvarlige lån.

– Fagforeninger har allerede plassert et tilsvarende beløp ved en ombygging i 2004, og med et tilbud om minimum 5 prosent rente med 100 prosent sikkerhet er dette et meget gunstig tilbud, som mange foreninger allerede har svært god erfaring med.

– Vi gir også tilbudet til foreninger utenfor Trondheim.

BALKONGEN: Har du lurt på hva den balkongen gjør langt oppå veggen, alene, på tverrveggen av huset? Der holdt man appell i gamle dager. Innenfor er det mørkt.

BUSS-SKURET: Nytt og moderne skal Folkets Hus i Trondheim bli. Pebby forteller at "buss-skuret" i en av husets ganger var interierarkitektens (kostbare) idé for et sosialt møtepunkt. Pebby innrømmer at det sjelden er her han drikker kaffe med kollegaene.