LO hand i hand med overvåkinga

Tekst og foto: Sissel M Rasmussen

sissel@lomedia.no

De røde mursteinene på veggen i gangen på Folkets Hus i Kirkenes er de samme som før. Her hadde LO, Arbeiderpartiet og overvåkingspolitiet kontorer vegg i vegg. Da Samfundshuset sto ferdig i 1960, flyttet Fremmedpolitiet – som overvåkingspolitiet het den gangen – inn.

Det skulle vise seg at avlyttingen og samarbeidet med overvåkingspolitiet var svært omfattende. Noen påstår sågar at Samfundshuset ble bygget for å holde kontroll over de miljøene overvåkingspolitiet var interessert i. Tidligere styreleder Nils Edvard Olsen uttalte til Sør-Varanger avis i 2010, at det kunne være en teori like god som en annen.

I dag er mikrofoner, ledninger og båndopptakere fjernet fra hus og gater, men fremdeles eier Kirkenes Politiforening to andeler i Samfundshuset SA, og har møterett med én representant til årsmøtet. Ifølge Olsen har de ikke møtt på mange år.

FANER: Nordens Klippe har alltid vært sentral i Kirkenes.

Klasseskiller

Det gamle Folkets Hus, som Nordens Klippe fikk reist ved hjelp av byggmester Bergerud i 1913, lå like oppi bakken fra sentrum. Huset var arbeidernes stolthet, et tidsriktig lokale for kino og teater, kafé og fester. Det største og viktigste huset i Kirkenes på den tida.

Huset var en bastion for fagbevegelsen før krigen, og klarte seg gjennom opp- og nedturer, konflikter og kamper, men stod ikke over de tyske bombetoktene under 2. verdenskrig. Derfor ville fagbevegelsen ha et nytt hus som erstatning for det gamle.

Det staselige huset Malmklang, som var bygd på 50-tallet av det statseide gruveselskapet Sydvaranger, ble gitt i gave til Ungdomslaget. Det var til fiffen og borgerskapet.

I det sterkt politiske og klassedelte Kirkenes var det ikke snakk om at arbeiderungdommen kunne gå på Malmklang. De var tre klasser i Kirkenes – arbeiderne i gruva på Sydvaranger, funksjonærene på Sydvaranger, og de som jobba andre steder i byen.

Foreldregenerasjonen holdt seg unna Malmklang, men de unge oppsøkte likevel det forbudte området i smug. Det var jo der de «fineste» jentene var. Gresset er alltid grønnere på den andre siden.

CENTRUM KAFE: Kafeen har vært i drift siden 60-tallet, forteller Rune Furstrand, vaktmester og daglig leder for huset.

Som statseid bedrift kunne ikke A/S Sydvaranger gå inn som direkte andelseier i det nye Samfundshuset. Det tillot ikke loven. Men siden LOs nestleder Parelius Mentsen også var nestleder i A/S Sydvarangers styre, kanaliserte de pengene gjennom Nordens Klippe.

Slik ble de største eierne av andelslaget Sør-Varanger kommune og Nordens Klippe. Huset ble påbegynt i 1958 og innvielsesfesten ble avholdt 19 mars 1960, 14 år etter at byggeplanene startet.

Til noens forskrekkelse ble det lansert som «sosialistenes hus». Samfundshuset skulle være for alle. Det hadde kostet 3,1 millioner kroner å bygge. Et hus med blant annet kinosal, festsal, restaurant, kontorer og butikker. I dag leier huset ut et areal på rundt 3000 kvadratmeter.

{b} STORSALEN: Dørene bakerst i storsalen kan trekkes til side, slik at den lille salen inkluderes i lokalet. 600 mennesker er det meste som har vært tilstede her samtidig.

Grenseløst

I Oslo sitter Haakon Lie som partisekretær i Arbeiderpartiet og trekker i trådene. Hans sterke antikommunistiske holdning spiller en viktig rolle i overvåkingen av den politiske venstresiden, også i Finnmark.

– Alle LOs distriktssekretærer var folk fra hovedstaden på den tida

Nils Edvard Olsen

Mens LO flytter inn i kontorene ut mot torget, blir kontorene ut mot sidegata, vegg i vegg, leid ut til det husløse overvåkingspolitiet, som da bodde i brakke på parkeringsplassen foran Malmklang.

– Alle LOs distriktssekretærer var folk fra hovedstaden på den tida. De passa på at ingen kommunister kom inn i sentrale posisjoner i fagbevegelsen, forteller Nils Edvard Olsen. Faren hans, Aksel Olsen, var distriktssekretær for LO fra 1955 til 1961. Han er god venn med Arbeiderpartimannen Jacob Grava, hans etterfølger i LOs kontorer.

I 1963 kommer Ronald Bye til Kirkenes som LOs distriktssekretær i Sør-Varanger. Han blir også formann i Øst-Finnmark Arbeiderparti.

– Det var et nært og tett samarbeid. Arbeiderpartiet hadde også kontorer i den samme gangen. Ledelsen i gruveselskapet, og ledelsen i Arbeiderpartiet som styrte kongeriket, hadde alle de samme interessene, sier Olsen.

GAMMELKINOEN: Bilblioteket holder til der den gamle kinoen lå.

Lundkommisjonen

Lundkommisjonen skriver særskilt om overvåkingen som foregikk i Samfundshuset i Kirkenes. Her gikk ledninger på kryss og tvers, opptak ble tatt fra møterom og festsal, og kabler trukket til det nye politihuset på andre siden av gata.

Det beskrives at overvåkingspolitiet hadde bedt om romavlytting av et møte som Nordens Klippe skulle holde på Samfundshuset. Det ble dermed plassert en båndopptaker i et kryperom under gulvet ved scenen. Mikrofoner ble plassert ved talerstolen og tre andre steder i salen. Spolene kunne ta opp to hele timer, og ble koblet til en av-og-på-bryter. Det var vaktmesteren som betjente bryteren underveis i møtet. Over 100 personer var tilstede og Fremmedpolitiet var svært fornøyd med opptaket.

I 1963 stod politihuset ferdig og overvåkingspolitiet flyttet ut, men overvåkingen fortsatte.

Mobbing

– Barnebarn av vaktmesteren kan fortelle at de var med bestefar og kjørte lydbånd i kjelleren. Man har sett mye, forteller Nils Edvard Olsen, om det som har foregått i det skjulte på Samfundshuset. Splittelsen i Arbeiderpartiet på 20-30-tallet har preget Kirkenes-samfunnet til langt utpå 70-tallet, sier han.

– Det var stygt det som foregikk. Det gikk jo utover både familie og unger og grensa til mobbing, mener Olsen.

– Mange fikk aldri verv eller posisjoner, eller jobb på grunn av overvåkingen. Helt opp til 80-tallet fulgte PST med på hva kommunistene drev med.

STUET BORT: Faner og flagg fantes også i kjellerens gemakker. Bannere med slagord og røde flagg hentes fram til 1.maifeiring.

Roligere tider

PÅ SCENEN: Stoler og bord har beholdt sin patina, mens det hemmelige opptaksrommet under scenen er borte.

I dagens Samfundshus er det roligere tider. Både overvåkingen og de store festene har tatt slutt. En og annen konfirmasjon eller konsert forekommer fremdeles, men flest kurs og konferanser. 1.mai feires fremdeles her, med appeller og taler, men de fleste som strømmer ut og inn av lokalene besøker det store biblioteket som har flyttet inn der kinosalen var.

LO har fremdeles kontorer i huset, men i andre enden av bygget, en etasje høyere opp. Det er påbygd en halv etasje siden den gang. På hushjørnet står det fremdeles en krok i veggen – sporene etter hvor ledningene hang, den gangen de førte informasjonen over gata.

Rune Furstrand, vaktmester og daglig leder, har både spilt og festet på huset i sentrum. Som trommis i flere band har han tilbrakt mange lørdagskvelder her. På fritida trakterer han trommestikkene i bandet «Just in Case». Blant de store konsertene på huset topper nok Nazareth statistikken med 600 tilhørere. Mikael Wiehe, Åge Aleksandersen og Di Derre er blant dem som har spilt i storsalen på Folkets Hus i Kirkenes.

VEGGPRYD: Sterke menn preger veggen i kafeen.

Kafedrift til besvær

Kaféen har vært drevet hele tiden, flest år på private hender, men nå sist som en del av husets virksomhet. Mens LO-Aktuelt var på besøk, fattet styret vedtak om at kaféen igjen skal ut av driften. De ansatte skal overta, og både styret og de nye eierne av Centrum kafé er fornøyd med avgjørelsen. Økonomien har ikke vært på topp, og de har tæret på egenkapitalen. Nå håper styret å få økonomien på fote igjen.

STYREMØTE: Styret i Samfundshuset SA samles for å vedta at kafeen overlates til dagens drivere.

Huset brukes til møtevirksomhet, utleie til private arrangementer, messer og konserter. Ønsket er å få til en levende kulturarena på Samfundshuset. Dagens opptak vil forhåpentligvis foregå i åpne omgivelser, både med levende bilder og lyd.