NKP driver Folkets Hus i Alta

TEKST OG FOTO: Stig H. Christensen

stig@lomedia.no

– Det er ikke så mange medlemmer igjen nå, sier Eva Kirsti Helgesen. Vi treffer henne på trappa i det mørket faller på i slutten av oktober. Hun er primus motor for et hus som i dag stort sett blir brukt som utleielokale til fest og dans, bryllup, konfirmasjon og bingo. Men Folkets Hus-historien i Alta er lang. Det første huset brant ned i 1934, det andre under krigen. Men med ny tomt på Komsaflaten ble det nye huset reist ved hjelp av en enorm dugnadsinnsats fra iherdige NKP ère i perioden 1987 – 1990.

Mange årsverk på dugnad

– Faren til Eva, Reidar Helgesen, hadde minst 4000 dugnadstimer og selv hadde jeg rundt 2000, sier revisor for huset, NKP-medlemmet Dagfinn Gerner Bjørnæs. 10 – 12 mann var i sving fire – fem timer om ettermiddagen og kvelden. Alle var i full jobb i tillegg, bortsett fra Reidar Helgesen, som var pensjonist. På det meste var de 22 på dugnad.

– Vi hadde også med oss Johannes Romsdal på nærmere 90 år. Med bakgrunn som anleggsingeniør var han en viktig brikke i reisningen av det nye bygget, forteller Bjørnæs. Det var en del beregninger av lange strekk over tak og gulv. Tidligere leder i NKP i Alta, Jostein Hansen, som selv la ned 1600 dugnadstimer, legger til at 90-åringen satte opp en campingvogn ved byggeplassen. Den totale dugnadsinnsatsen ble beregnet til 1,5 millioner kroner i 1990, og maskinbidraget som ble satt inn av gamle NKP-familier ble verdsatt til en million. De søkte også om offentlige midler og fikk det.

På veggen. Sett på veggen i Folkets Hus i Alta.

Stig H. Christensen

Gjeldfri

Reidar Helgesen hadde langt fartstid i Arbeidsmandsforbundet i Finnmark, og ble den naturlige byggelederen da ideen ble realisert fra 1987. De fikk tippemidler, og med penger, tomt og frivillige mannskaper på plass, gikk de på med krum hals. En million i lån kom også godt med etter hvert. Skifertaket fikk de gratis.

– I dag er vi gjeldfrie, forteller Eva Kirsti Helgesen, som er en kombinasjon av driftsleder, vaktmester, brannansvarlig og kasserer. Hun forteller at det går rundt, men at de i enkelte perioder har måttet ta av egne lommer for å betale regninger. En samisk barnehage holdt til i sokkeletasjen i rundt 15 år, men de har fått seg egne lokaler. Komsa skole har en innvandrerklasse der nå, så det blir litt inntekter fra kommunen.

– En gang leide vi ut til en motorsykkelklubb. Da kom Hells Angeles også. Det var ikke helt greit. Det ble politikontroll, men egentlig bør jo alle få en sjanse, sier Eva K. Helgesen. Faren hennes ble født i 1920, satt 40 år i kommunestyret og var kommunist hele livet. Han er død nå, som mange av de andre. NKP hadde også ordføreren i Alta etter krigen, da de var atskillig sterkere.

Brent ned to ganger

Jostein Hansen er sosiolog, og arbeidet mange år på Høgskolen i Alta, før han pensjonerte seg i 2008 og flyttet tilbake til hjemplassen Sandane. Han understreker at Folkets Hus i Alta fortsatt er 100 prosent eid av NKP.

Huset er et av flere Folkets Hus i Norge som ikke er medlem av Folkets Hus Landsforbund. Eierene i Alta vil ikke, men kan heller ikke bli medlem. Kravet for tilhørighet i Folkets Hus Landsforbund er at en av arbeiderbevegelsens organisasjoner er med som eier av huset.

Det var mange kommunister som jobbet i skiferindustrien, som har vært en viktig næring i Alta. Det aller første Folkets Hus i Øvre Alta brant ned i 1934. Dernest ble det reist et nytt i Bossekopp i 1936. Men under krigen brant tyskerne alt, og Alta sto uten et Folkets hus i over 40 år.

– Det at vi hadde ordføreren fra 1945 viser hvor sterkt NKP sto etter krigen, mener Hansen. Så vidt LO-Aktuelt erfarer, var det Reidar Helgesen som ivret mest for å bygge opp igjen et Folkets hus i 1987, da han pensjonerte seg. I ettertid kam man spørre seg om huset ble det forsamlingslokalet for NKP som vel må ha vært hensikten.

Feirer 1. mai

Og hva med fagbevegelsen? Jostein Hansen svarer slik:

– Det spørs om vi ikke brukte alt for mye energi på Folkets Hus, framfor å rekruttere nye folk til partiet. På den annen side brukte vi det til parti-kontor, vi hadde fylkeskonferanser der og faktisk også et landsmøte på slutten av 90-tallet.

– Hva med fagbevegelsen?

– Samorg hadde kontorer der i begynnelsen, deretter Handel & Kontor. Nå bruker fagbevegelsen huset i forbindelse med 1. mai arrangementer.

Alta-aksjonen

Det var i 1979 og 1981 de store slagene om Alta/Kautokeino-vassdraget sto, og NKPs folk hadde en rolle der også. Ruth Rye Josefsen (NKP) var første leder i aksjonskomiteen mot utbygging og den senere leder, Alfred Nilsen, var tidligere ungkommunist, før han gikk over i Venstre. Jostein Hansen forteller at NKP fikk over 8 prosent ved kommunevalget i Alta i 1983 og dermed tre representanter i kommunestyret. De diskuterte om de skulle legge ned partiet og gå inn i SV, men flertallet ville opprettholde NKP. Selv er Hansen for et valgforbund på venstresida, med opprettholdelse av partiene.

Folkets Hus i Alta ligger på historisk grunn, da Komsakulturen er nært knyttet til stedet. Det er gjort funn av helleristninger og gamle boplasser fra steinalderen like i nærheten. Museum er det også. Det har blitt et verdensarvsenter som står på UNESCOs liste.

Folkets hus i Alta ble besøkt i 2014