JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Sånn i utgangspunktet er det ikke så lett å forstå hvorfor to politikere fra ytterste venstre ønsker å lese seg gjennom hele Bibelen for å se om de kan finne likheter med egne ideologiske standpunkter eller påvise at andre bibeltolkere, gjerne politiske motstandere med et kristent sinnelag, tar fullstendig feil i sin tolkning. Det påstås på bokas bakside at Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug er drevet av nysgjerrighet. Og det er jo sjølsagt tillatt. Undring er et godt sted å begynne.

De to Rødt-politikerne, som for øvrig også er et kjærestepar, har en ganske ulik bakgrunn hva religiøsitet angår. Marhaug hadde kontakt med kristendommen som barn i bydelen Landås i Bergen, mens Kristjánsson til tross for etternavnet kommer fra et ateistisk hjem. Men begge har, som de fleste av oss andre nordmenn, fått noen dråper bibelsitater og lignelser gjennom obligatorisk skolegang. Skjønt Bibelen er jo langt mer enn det.

Bibelen er ei stor bok skrevet med liten skrift i de fleste utgaver. Det tar tid å komme seg gjennom boka. Politikerne brukte halvannet år. Og erkjenner at ikke alt var like lystelig lesning – noe var rett og slett kjedelig for to som ikke er ukjent med lesning av fysiske bøker. Og så viste det seg at noe av det de leste og fant under lesningen var ganske morsomt og opplysende også. Eureka! Her var det opptil flere store overraskelser. Kanskje den aller største av dem var hvor mye særlig Jesus fordømmer fattigdom og grådighet – akkurat det som de to nok mener at både kristne politikere og andre på den politiske høyresiden hopper bukk over i sin daglige utøvelse av politikk. Enten det er på Stortinget eller i Dagsnytt18. En lignelse som særlig Kristjánsson trekker fram er den om den barmhjertige samaritanen som ikke går fra den nødstedte fattige, men viser uegennyttig kjærlighet og omtanke. Lignelsen har rørt flere enn disse to gjennom historien.

De to politikerne, som åpenbart har skrevet flere av bokas kapitler sammen, men også noen hver for seg, ble også slått av Bibelens markering av nåde og tilgivelse. Du kan handle feil, mennesket er feilbarlig – det fins tilgivelse for Gud likevel. Du kan til og med sjikanere politiske meningsmotstandere i fylla, og legge deg flat og be om tilgivelse dagen etter. Bibelen kan brukes til så mangt! Ja, Jesus er åpenbart en god sosialist i de to politikernes øyne, noe som ikke er en særlig original observasjon og tolkning – den har vært brukt mange ganger tidligere.

Det er sjølsagt helt legitimt å brålese Bibelen (sjøl om de brukte halvannet år) og skrive ei bok om sin egen lesning med begrunnelse om at de var nysgjerrige på hva som stor der. Men tror vi som leser på det? Og er ikke Bibelen en så mangetydig bok og tekstsamling at du trenger litt mer modning for å trekke bastante konklusjoner? Jeg reagerer litt på et sånt hastemøte mellom politikk og religion. At det fins likheter mellom for eksempel marxismen, som ved enkelte tilfeller de to politikerne bekjenner seg til, og relativt ortodoks kristendom med utgangspunkt i bibellesning, er ikke breaking news. Det har folk vært inne på før. Begrepet kristensosialister er godt innarbeidet. Og vi kjenner alle den politiske sprengkraften særlig katolisismen har hatt for opprørske bevegelser i Latin-Amerika og andre steder. At det er mye samfunnskritisk sprengstoff å finne i Bibelen burde ikke overraske så mange. Men det blåser en vind fra høyre for tida som langt flere enn Halfdan Sivertsen mener at snart må snu. Og den nykristne og moralistiske bevegelsen som rir enkelte politiske miljøer for tiden kan kanskje ha godt av å vite at det ikke er sosialistene som er deres største fiender, men heller ytre høyre. Jeg mistenker derfor at Kristjánsson og Marhaug har en politisk agenda her. For boka er mer preget av to politikere enn to nyfrelste teologer. Men de skal likevel ha godkjent for forsøket.