JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Skepsisen til hva internett og sosiale medier gjør med oss er ikke ny, men antallet bøker om temaet er åpenbart økende. Den siste jeg har kommet over i min iver etter å finne en slags balanse er «Ti argumenter for å slette sosiale medier nå» av den amerikanske forskeren og musikeren Jaron Lanier, en mann som har vært

- og så vidt jeg forstår også er – trygt forankret i Silicon Valley der all den nye teknologien befinner seg og nye systemer utvikles.

Hovedbudskapet i denne boka er svært dystert, og det aller mest alvorlige med sosiale medier er tapet av friheten. Ikke på grunn av avhengighet – nei, først og fremst på grunn av de sosiale mediers etter hvert så mye omtalte algoritmer. Dette er systemer som ikke bare finner ut og lagrer det aller meste om oss brukere, men som også styrer hva vi skal få tilgang til og hva vi ikke får tilgang til. Forfatteren av denne boka gir dette systemet navnet (eller akronymet) BUMMER som står for «Behavior of Users Modified, and Made into an Empire for Rent» – eller på norsk etter Rune Moens oversettelse «Brukernes atferd endret, og benyttet til utleie av imperier for atferdsendring». Dette kan ikke Lanier leve med, og lager altså ti argumenterer for at ikke du og jeg bør leve med det heller. Her snakker vi ikke bare om å miste den frie vilje, men om et system som gjør deg til drittsekk, undergraver sannheten, gjør det du sier meningsløst, ødelegger dine empatiske evner, gjør deg ulykkelig, tar fra deg din økonomiske verdighet og gjør politikk umulig – ja, sosiale medier hater sjelen din. According til Lanier.

Det forfatteren ønsker er å gjøre deg til en katt, ikke til en hund. Katten protesterer nemlig, den er autonom og går sine egne veier – den tar sjølstendige valg. Hunden bare logrer, den kan disiplineres og temmes.

I bokas konklusjon skriver Lanier blant annet følgende: «Jeg håper denne boka har hjulpet deg til å bli en katt, men vær oppmerksom på at jeg ikke har tatt med alle argumentene om sosiale medier som du bør vurdere. Jeg er ikke i nærheten engang. Jeg har bare lagt frem argumenter som jeg har et spesielt velinformert perspektiv eller ekspertise på.» Så det fins altså mer og ta av.

Boka er helt sikkert på sin plass, en del av argumentasjonen har jeg absolutt sansen for. Den blir imidlertid for teknisk på altfor mange steder. Budskapet er relevant, men det er noe sjølsagt, sjølgodt og arrogant ved forfatterens framstillinger som virker mer provoserende enn opplysende. Teksten er rett og slett ikke så inkluderende som en sånn bok bør være. Så om det er så mange som dropper ut av Facebook, Instagram og dets like etter lesingen av denne boka, er jeg derfor usikker på. Og da får vi heller ikke det bedre livet som forfatteren lover oss.