JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Hvilken ambisiøs tittel på ei sakprosabok! Forfatterne vil gjøre vei i vellinga, røske opp i fordommer, misforståelser og annet grums – de vil sette toget på skinnene igjen. Få #metoo tilbake på sporet.

Det startet i Hollywood høsten 2017. Filmprodusenten Harvey Weinstein hadde trakassert og forgrepet seg på yngre kvinner gjennom flere tiår. Kritikken spredte seg som ild i tørt gress på sosiale medier. I desember samme år fikk vi #metoo i Norge gjennom den medieomtalte «Giskesaken». Det ble rapportert om at Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske i lengre tid hadde seksuelt trakassert yngre kvinner i parti og ungdomsbevegelse – særlig sistnevnte. Mediene eksploderte, Giske ble fratatt alle sine politiske verv. Det hele var en politisk skandale som vi nå har fått en saklig, nærmest vitenskapelig bok om. Trådene samles fra utallige avisartikler og andre mer eller mindre kvalifiserte meninger om saken. Og en god del mer. Historien ruller fram. Skurken er her som i de fleste andre medier: Trond Giske. Helt til vendepunktet skjer da VG i sin iver etter at det verste nyhetstrykket har gått over, «avslører» den kåte Giske på Bar Vulkan der han forgriper seg igjen. Tror de fleste. Helt til det viser seg at akkurat denne gangen var det fake news. Og det blir plutselig VG, mediene og journalistikken som blir avkledd – ja, stående igjen med buksene langt nedpå anklene. Dermed får vi to skurker i denne fortellingen.

Denne boka rydder godt opp i jungelen. Og gjør det i tillegg med 462 fotnoter i en brødtekst som er på under 200 sider. Ikke så veldig leservennlig, men likevel bra jobba.