JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Ei bok om KI og sosiale medier som allerede kom i fjor – kan den være noe vits å lese? For her går ting så fort at det meste som var gangbart før lunsj er utdatert etter lunsj. Men svaret er likevel faktisk ja. I hvert fall hvis du ikke er blant dem som er helt fremst i skoene.

Når det er sagt – dette var – jeg vil nesten si sjølsagt – skremmende lesning. For snart er vårt samfunn så gjennomdigitalisert at det kan gå utover nattesøvnen for noen og enhver av oss.

Denne boka har som viktigste tema de kreftene – altså teknologene og deres eiere – som styrer og bestemmer hva vi blir presentert for på de sosiale mediene vi måtte befinne oss på. Og hvem er ikke på ett eller annet sosialt medium. Det dominerende sosiale mediet i denne boka er Tik Tok, så det kan være fristende å si at den er stilet primært til de yngste. Men så er det naturligvis mye å hente for oss over 30 også. Ja, det er kanskje vi som i utgangspunktet kan minst om den nye forunderlige verden som er den digitale. Jeg hørte om algoritmer for mange tiår siden mens jeg fortsatt var under formell utdannelse, men skjønte den gang som nå lite av hva det hele dreide seg om. Det jeg nå skjønner er at algoritmer er noe som mer eller mindre styrer livet mitt om jeg er digital. Og igjen: Hvordan skal vi unngå å være det. Snart kommer du verken framover eller bakover om du ikke har bank-id. Jeg ble frastjålet smarttelefonen min en gang og levde uten ei ukes tid, så jeg veit hva jeg snakker om.

Bår Stenviks innføring i denne verden er relativt lettlest. Og han er ingen stor tilhenger av det gudløse (les: anti-analoge) samfunnet vi har skapt. Uten at han på noen måte er moralistisk. Språket hans flyter godt, vi drukner ikke i stammeuttrykk sjøl om han bruker noen. Og vi aner at det ligger en fortvilelse hos forfatteren også over hvordan vi egentlig har stilt oss.

De kanskje sterkeste partiene i boka er der hvor han reflekterer og forklarer hva smarttelefonen gjør med oss. Den avhengigheten vi føler på sammenligner han med rusmidler. Og virkningen er heller ikke spesielt sunnhetsframkallende. Særlig der forfatteren tar opp yngre mennesker, og særlig jenters, forhold til hvordan de bruker diverse apper i sin sosiale omgang med venner. Det er hjerteskjærende lesning for de av oss som ikke er kjent med denne virkeligheten. At skjønnhetsnormer har nådd nye høyder blant ungdommen gjennom mobilen er direkte deprimerende.

Er det så noe som blir positivt beskrevet i denne boka? Vel, svært lite. Til og med noe så uskyldig som google map slipper ikke helt umerket fra det. Tanker som hvor skal vi hen? Er dette nødvendig? De slår mot oss med full tyngde allerede etter bare noen få leste sider. Og kunstig intelligens (KI), som verken er kunstig eller intelligent, men utarbeidet med det formålet om å tjene penger – den som alt annet.

Og om ikke alt dette var nok – hvordan skal vi klare å hoppe av? Er det noen retrettmuligheter? Jeg er redd svaret er nei. Denne teknologien har kommet for å bli. Det er ingen annen utvei enn å forsøke å lære seg hvordan den virker og best mulig kan brukes. At den allerede har skapt et formidabelt generasjonsskille er et faktum, snart vil den antagelig bidra til et enormt klasseskille også. Om vi ikke allerede er der.

Sånne bøker som Stenvik her har skrevet en av, en sjanger som vel må sies å være en håndbok om mange av verdens små og store problemer – og som det stadig bare blir flere og flere av – er nyttige påminnelser om en verden i rasende endring. Men om vi blir noe mer beroliget av denne boka, tviler jeg sterkt på. Men om du fortsatt er mottakelig, så berører den jo. Og det har aldri vært en dårlig kvalitet på ei bok.