JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Kathrine Nedrejord debuterte skjønnlitterært for ni år siden med romanen «Transitt», en intens roman om ei jente full av livsappetitt, nysgjerrighet og krav til en meningsfull tilværelse for seg sjøl. Hun vil ha noe ut av livet, men veit ikke hva. I bunn av alt, grunnlaget for alt liv – ja, der ligger kjærligheten. I en eller annen form. I denne romanen handler det mest – i hvert fall ytre sett – om en vanligste, den mellom mann og kvinne.

Romanens hovedperson, jeg-fortelleren, reiser til Paris som ung kvinne. Hun vil utvikle seg, hun forfølger en av sine drømmer. I den franske hovedstaden får hun seg en jobb etter hvert. Og en kjæreste. Han møter hun på jobben, er 15 år eldre enn henne og er gift. Han har et lite barn, og han og kona venter ett til.

Men en dag bryter hun opp fra Frankrike og Paris, hun vil hjem. Til en søster og en mor. Til Oslo. Hun er en rastløst sjel. Hvor ligger meningen med livet? I det store eller det små? Hun er fortsatt ung og har mesteparten av livet foran seg.

Simon, som den franske kjæresten heter, klarer hun imidlertid ikke å kvitte seg med så lett. Han er der hele tida. I tankene. Og en dag ringer han også og varsler at han kommer på besøk. For han er også besatt. Av kjærligheten til henne. Det blir et intenst opphold. Så intenst at det blir barn av det.

Men Simon må hjem. Og han må velge. Sånn er også kjærligheten.

Kari Nedrejord har skrevet en nærmest besettende roman om du sjøl veit hvor altoppslukende kjærligheten kan være. Og det veit vel de fleste av oss?