Budsjettkamp om bistand
Det er intern strid i regjeringen om hvor mange milliarder Norge skal gi i bistand til verdens fattige.
kjell.werner@anb.no
Norges brutto nasjonalinntekt vil synke neste år. Dermed kan også bistanden komme til å synke. Men det vil miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV), etter det Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) kjenner til, kjempe kraftig imot når regjeringen i disse dager legger siste hånd på neste års statsbudsjett.
Mandag samles regjeringen til budsjettkonferanse, og her vil dragkampen om bistandsbevilgningene stå sentralt. Nedgangskonjunkturen kan paradoksalt nok føre til at Norge reduserer bistanden målt i antall milliarder.
En prosent
I erklæringen fra Soria Moria har regjeringen lovet «at bevilgningene til utviklingssamarbeid når målet om én prosent av Norges brutto nasjonalinntekt (BNI) og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden». Dette vil SV tolke slik at kronebeløpet ikke kan reduseres neste år.
I årets statsbudsjett er det bevilget 26,2 milliarder kroner til bistand. Det er nøyaktig én prosent av BNI-beløpet som ble anslått da statsbudsjettet ble satt opp i fjor høst. Dette er en økning på 3,9 milliarder fra 2008-bevilgningen. Da var bistandsandelen på 0,98 prosent.
BNI synker
Men nå synker Norges brutto nasjonalinntekt, og dermed vil 26,2 bistandsmilliarder, etter det ANB kjenner til, komme til å utgjøre rundt 1,15 prosent av BNI neste år. Bistanden kan altså reduseres med flere milliarder samtidig som Norge holder målet om at én prosent av BNI skal gis i bistand.
Her kan det spares inn penger som statsråder fra både Ap og Senterpartiet ønsker å bruke på sine hjertesaker. Alle statsrådene har levert ønskeliste som langt overstiger rammene som finansminister Kristin Halvorsen har satt opp. Hun legger nemlig opp til et relativt stramt statsbudsjett neste år. Nå er det om å gjøre å holde igjen litt på bruken av oljepenger, slik at det ikke tar altfor mange år å komme ned på fire prosent avkastning fra oljefondet.
Krisetiltakene
I år bruker regjeringen 5,7 prosent av oljefondet. Det er snaue 40 milliarder kroner mer enn fireprosent avkastning i et normalår vil tilsi. 20 milliarder har gått til direkte finanskrisetiltak over statsbudsjettet. Mange av disse tiltakene er engangsprosjekter som ikke vil bli videreført i neste års statsbudsjett.
I disse dager vil statsrådene kjempe for å få mest mulig av den såkalte profilpotten i neste års statsbudsjett. Svaret får vi først i begynnelsen av oktober, men det synes allerede klart at Senterpartiet vil kjempe for samferdselstiltak og fornybar energi, mens SV vil ha mer til skole og miljø. Ap vil prioritere tiltak innenfor stikkordene arbeid, helse og omsorg. (ANB)