Tor Sandberg/Dagsavisen

tor.sandberg@dagsavisen.no

31. mai hadde Marius Heide sin siste dag på jobb for Equinor i Harstad, hvor selskapet har nesten 300 ansatte.

Nå er familiefaren med kone og to barn på 10 og 12 år, arbeidsledig.

– Jeg hadde jo diskusjoner med kona før jeg sa opp jobben, og vi landet på at det er en akseptabel økonomisk risiko at familien for en periode bare vil ha én inntekt, sier Heide.

Pengene han tjente som ingeniør i Equinor, kunne uansett ikke overskygge de daglige utfordringene som Heide sier han møtte på arbeidsplassen.

– Jeg var i ferd med å bli utbrent etter å ha gjort mitt aller beste for å forandre kulturen rundt energibruk og utslipp fra innsiden i Equinor. Men nesten hver dag var jeg uenig i prioriteringene som ble gjort. Og skal du ha det bra på jobb, må du føle at alle drar i samme retning, sier Heide.

Equinor avviser kritikken fra sin tidligere medarbeider.

– Som selskap mener vi at vi har en god strategi for å bidra til energiomstillingen, og er godt i gang med denne. Dette er komplekst og krevende arbeid, og ansatte jobber godt for levere på selskapets ambisjoner om å nå netto null i 2050, sier Rikke Høistad Sjøberg, talsperson for finansiell kommunikasjon i Equinor.

Ville endre fra innsiden

Equinor het fortsatt Statoil da Heide begynte der.

– Jeg ble farget av hvor jeg kommer fra. Min mor jobbet i Statoil i Harstad i flere tiår, og så begynte jeg å studere petroleumsteknologi, og i 2008 fikk jeg tilbud om jobb i Statoil i Harstad.

– De første årene i selskapet var strategien jeg jobbet etter, å få pumpet opp mest mulig olje og gass. Så begynte klimautfordringen gradvis å gå opp for meg i 2018-2019, fortsetter Heide.

Det førte til en indre prosess som endte med at ingeniøren forsto at han måtte foreta endringer i livet sitt.

– Jeg spurte meg selv hvor jeg kunne gjøre størst mulig innsats for klimaet, etter å ha vært med på å forårsake store utslipp, sier Heide.

Leter etter mer

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er de forventede utslippene fra eksisterende anlegg knyttet til kull, olje og gass er nok til å løfte temperaturen på kloden over 1,5 grader.

– Menneskeheten er på tynn is, og den isen smelter raskt, advarte FNs generalsekretær António Guterres, da klimapanelet la fram sin sjette hovedrapport i mars i år.

I januar varslet regjeringen at vil åpne for mer oljeleting, blant annet i Barentshavet. De møtte sterk kritikk fra miljøbevegelsen og venstresiden i politikken. Senest i mai i år, varslet olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at Norge må lete etter mer gass.

Regjeringen tar sikte på å tildele nye utvinningstillatelser i de utlyste områdene i begynnelsen av 2024.

Samtidig har Stortinget bedt regjeringen om å legge fram en plan sammen med oljebransjen for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel skal reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.

Meldte seg inn i MDG

Heide falt ned på at det beste ville være å fortsette i Equinor, for å forsøke å endre selskapet fra innsiden, blant annet ved å foreslå tiltak som kunne føre til utslippskutt.

Samtidig tok han et annet valg, som nok kan framstå som radikalt for andre med jobb i oljesektoren. I 2019 meldte Heide seg inn i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

– Mange ser nok på Equinor og MDG som to motpoler, og i begynnelsen var ikke medlemskapet i MDG noe jeg flagget for kollegene mine. Men da det ble kjent fikk jeg bare positive tilbakemeldinger. Det er større takhøyde i Equinor enn du kanskje skulle tro. Det er ikke sånn at alle i Equinor elsker olje og gass.

Nådde ikke fram

Etter hvert innså Heide likevel at hans plan om å endre Equinor fra innsiden, ikke ville lykkes.

– Toppledelsen i Equinor snakker varmt om ambisjonene de har om netto nullutslipp, men det skorter på beslutningene som trengs for å komme dit, og hastigheten som må til for å komme dit. Det går for sakte, selv om Equinor har både kompetansen og de økonomiske musklene, sier Heide.

Slik Heide har opplevd sin arbeidshverdag, snakker Equinors ledelse for lite om hva selskapet bør gjøre mindre av, og er dessuten lite villig til å diskutere hvordan utslippene kan kuttes.

– Vi har oljefelt med høye utslipp per fat som produseres. De kunne stenges ned et par år tidligere enn planlagt, eller så kunne man også stenge ned utstyr som bruker mye energi, sier Heide om to tiltak som kan føre til utslippskutt.

– Toppledelsen er også altfor opptatt av lønnsomheten til de ulike prosjektene isolert sett, i stedet for å spørre seg hva Equinor kan være om 15 år. Kanskje vil det være lurt å investere i noe som Equinor ikke vil tjene så mye penger på nå.

Heide peker også på et nylig eksempel på det han mener er feil pengebruk.

– I 2022 fikk Equinor et resultat etter skatt på cirka 250 milliarder kroner, men i stedet for bruke muligheten til å satse massivt på fornybar energi, valgte Equinor å bruke mye av dette på aksjeutbytte.

Enden på visa er uansett uomtvistelig.

– Oljen tar slutt om ikke mange tiår, minner Heide om.

Satser milliarder

Rikke Høistad Sjøberg i Equinor, responderer på denne kritikken ved å vise til hva selskapet allerede har gjort og har på gang, for å omstille seg:

Equinor har investert over 45 milliarder kroner i fornybar energi så langt.

Innen 2026 skal Equinor investere 230 milliarder kroner i slike løsninger.

Eksempelvis starter Dogger Bank Wind Farm, verdens største havvindpark, opp nå i sommer. Denne havvindparken vil kunne levere 5 prosent av Storbritannias strømforbruk når den er i full drift, ifølge Equinor.

Equinor har også tydelige mål om at stadig mer av investeringene skal gå til fornybar energi og lavkarbon-verdikjeder, som karbonlagring og hydrogen.

Innen 2030 forventer Equinor at mer enn halvparten av selskapets investeringer vil gå til dette.

– Vi ønsker Marius Heide lykke til videre og håper han finner de mulighetene som han ønsker seg, utenfor Equinor, sier Sjøberg også.

Til lokalvalg for MDG

Samtidig som Heide sier han slet med å få gehør på arbeidsplassen, fant han seg veldig godt rette i MDG, og i mars i fjor ble han talsperson for partiet i Troms og Finnmark. I praksis innebærer det at han nå er en av de to fylkeslederne i Troms og Finnmark fylke. Til lokalvalget til høsten står Heide på tredjeplass på MDGs liste i Harstad. Han har også fått plass i partiets nasjonale programkomité som skal jobbe med partiprogrammet for neste stortingsperiode.

Etter sine 15 år i Equinor har Heide kommet til at det må ny politikk til for å endre måten Equinor og resten av oljesektoren forholder seg til klimakrisen på.

– Dagens politikk er dårlig, slår Heide fast.

Nå skal han unne seg en tenkepause før han bestemmer seg for hva han jobbmessig vil gjøre videre, i tillegg til å drive med politikk for MDG.

– Det eneste jeg vet er at vi vil fortsette å bo i Harstad. Vi trives her. Men jobbmessig er jeg er åpen for hva det skal være, også noe helt annet enn det å jobbe som ingeniør.

– Veldig stolt

– Har du tatt konsekvensen av konverteringen fra oljeansatt til MDG-medlem i privatlivet?

– Ja, vi har etterisolert huset, byttet dører og vinduer og anskaffet varmepumpe. Familien har aldri reist mye, men nå har vi kuttet ned på antallet flyreiser, selv om det er vanskelig i Nord-Norge. Vi spiser også mindre kjøtt enn før og har redusert matsvinnet kraftig, svarer Heide.

Marius Heide med MDG-leder Arild Hermstad (t. h.).

Axel Klanderud

– Men problemet på hjemmebane er at du fort stanger huet i systemiske utfordringer. For eksempel har vi jo ikke tog i Harstad og busstilbudet er dårlig. Det må bli enklere å ta de klimavennlige valgene.

– Jeg er veldig stolt over at Marius tar dette tøffe valget, sier MDG-leder Arild Hermstad om at Heide har sluttet i Equinor.

Samtidig påpeker Hermstad at det ikke er hver enkelt oljearbeiders ansvar å sørge for det grønne skiftet.

– Det at Marius slutter er et symptom på at regjeringen ikke pålegger Equinor å gå for grønne løsninger. Som eier av Equinor må regjeringen pålegge selskapet å ta dette på alvor.

Eksemplene på at Equinor fortsetter i feil retning, slik MDG oppfatter det, er flere.

– Nå er (havvindparken) Trollvind skrinlagt og samtidig fortsetter Equinor å lete etter nye oljefelt, nevner Hermstad.