Hina Aslam

hina.aslam@dagsavisen.no

Tidligere denne uken la Frelsesarmeen på Lillehammer ut et innlegg på sin Facebook-side, der de skriver om sine nye regler for matutdelingen, som foregår hver tirsdag.

I innlegget skriver de at på grunn av stor pågang av mennesker som kommer for å hente mat, ser de seg nødt til å forklare hvem som kan benytte seg av tilbudet.

De skriver:

«Mathjelp hos Frelsesarmeen Lillehammer gjelder de som allerede får økonomisk stønad fra Nav: uføretrygde, minstepensjon, AAP og sosialstønad. Mathjelp søkere er bedt om å fremvise et skriftlig eller digitalt bevis på at de får stønad fra Nav. Har du for eksempel introduksjonsstønad, så er du ikke berettiget dette tilbudet».

Videre presiserer de at dette ikke gjelder Julehjelp.

Frelsesarmeen på Lillehammer ser seg nødt til å be om skriftlig dokumentasjon før de kan dele ut mat til trengende. (Skjermdump/Facebook-profil til Frelsesarmeen Lillehammer)

Frelsesarmeen

Må prioritere

Håkon Løtveit, kommunikasjonsrådgiver i Frelsesarmeen, sier at de ulike avdelingene til Frelsesarmeen har ulik praksis. Han forteller videre at grunnen til at avdelingen på Lillehammer har innført disse nye rammene, rett og slett er fordi de merker stor pågang av mennesker som trenger hjelp til mat, og at de derfor ønsker å forsikre seg om at de som trenger denne nødhjelpen mest, får det.

– På Lillehammer har man endt på at dette er den beste løsningen. Vi ser at mange ikke vet om nødhjelpen de kan ha krav på hos Nav, eller så har de hatt et vanskelig møte med Nav og vil heller komme til oss. Vi vil være en god brobygger over til Nav og vi oppfordrer også etaten til å gjøre seg mer tilgjengelig for de som trenger hjelp. Vi kan også veilede de som kommer til oss om hva de kan ha krav på og hvordan de søker, sier Løtveit til Dagsavisen.

– Det er først og fremst Nav som har i oppgave å gi nødhjelp til befolkningen, og det er viktig for oss at man bruker de offentlige støtteordningene man har først. Dette er også viktig for at det offentlige får et riktig bilde av den faktiske nøden der ute. Vi vet også at Nav er veldig opptatt av at de som har krav på hjelp faktisk kommer til dem – og det vil vi bidra til. Og så vet vi, som SIFO også nylig konkluderte med, at de veiledende sosialhjelpssatsene ikke dekker et forsvarlig livsopphold.

Håkon Løtveit er kommunikasjonsrådgiver i Frelsesarmeen. Han forteller at de aldri før har kjøpt inn så mye mat som nå for å dele det ut.

Frelsesarmeen

Løtveit påpeker at de som ikke mottar stønad fra Nav eller de som faller mellom to stoler og trenger hjelp, likevel kan ta kontakt med dem. I innlegget som ble publisert på Facebook står det også at om du likevel har behov for litt mathjelp, så kan man bestille en samtale og så skal de prøve å hjelpe så godt de kan.

De nye rammene for matutdelingen på Lillehammer trer i kraft om to uker. I praksis vil det holde med å bare vise sitt vedtaksbrev fra Nav, i en eller annen form, ifølge Løtveit.

I de nye matutdelingsreglene står det også at de som mottar introduksjonsstønad ikke vil være berettiget til å få mathjelp, til tross for at en Fafo-rapport sier at to av tre som står i matkø er født utenfor Norge, og at fire av ti har ukrainsk bakgrunn. Det er deltakere i introduksjonsprogrammet (de fleste er flyktninger) som har rett til introduksjonsstønad, ifølge IMDI.

– Vi har en god dialog med Nav, og ikke minst de ulike mottakene. Og introduksjonsstønad er en av de bedre ordningene, forklarer Løtveit.

Løtveit er likevel klar på at han ikke er redd for at ordningen med matutdeling blir misbrukt.

– Dette har Fafo undersøkt. I de fleste tilfellene er det folk som har behov for hjelp, men det kan selvfølgelig være tilfeller der folk kan klare seg selv, men kommer likevel for å få mat. Da er det viktig for oss at vi først gir til dem som trenger det aller mest. Men det er likevel ikke slik at man stiller seg i matkø for moro skyld. For mange er det skamfullt, og det er heller ikke så lønnsomt å bruke en hel dag på å få mathjelp. Man får ikke mat til flere tusen kroner, forteller han.

Undersøkelse: Har ikke nok mat

En annen utfordring er at det er for lite mat å dele ut, ifølge Løtveit.

Nylig skrev NRK at matkøene vokser i Norge. En Fafo-rapport fra 2023 viste at det flere steder i landet var så mange som ønsket gratis matposer at de som deler ut maten, ikke har hatt nok.

De fant blant annet ut at to av tre mottar offentlige stønader.

– De voksende matkøene gjenspeiler at vi er i en dyrtid og at det er flere som tidligere klarte seg, som nå ber om hjelp. Og det er flere som deler ut matposer og det er mer prat om at det er mulig å få matposer fra organisasjonene, sa Fafo-forsker Inger Lise Skog Hansen til NRK.

Under Arendalsuka stilte Fafo også spørsmål om de voksende matkøene betyr at den norske velferdsstatens sikkerhetsnett er i fare.

– Vi har aldri før brukt så mye penger på å handle inn mat på egen hånd, ved siden av den maten vi mottar fra Matsentralen og næringslivssamarbeid. Vi bruker veldig mye penger på mat, og dette er jo penger som kommer fra givere. Derfor er det viktig for oss å bruke de pengene på en best mulig måte, sier Løtveit.

Løtveit sier at de er glade for at de kan hjelpe mange. Han mener samtidig at de veiledende satsene for stønader hos Nav må opp, og at det først og fremst er deres ansvar å hjelpe folk i nød.

Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen spør når politikere skal våkne opp.

Pernille Vestengen

– Har vi ikke råd til å fø egen befolkning?

Elisabeth Thoresen er leder for den ideelle organisasjonen AAP-aksjonen, som er blitt et talerør for mange mottakere av sosiale ytelser. Hun mener at dette er et symptom på at ytelsene fra Nav ikke strekker til.

Thoresen mener politikere må forstå at ytelsene må settes opp, slik at Frelsesarmeen og andre ideelle hjelpeorganisasjoner blir et supplement – og ikke en nødvendighet. Hun trekker fram at man nylig kunne lese i E24 at Folketrygdfondet har hatt en avkastning på over sju prosent i første halvår. Fondets verdi nådde 379 milliarder kroner ved utgangen av juni.

– Vi kan spørre oss hvem de verdige trengende er. Og har vi i Norge virkelig ikke råd til å fø egen befolkning? Hvor i all verden er vi som samfunn på vei med et oljefond som sprenger alle rammer, spør hun.