Tonje Brenna og Elise Waagen

Arbeiderpartiets stortingsgruppe

La oss gå rett på sak. Sykefraværet koster samfunnet dyrt.

Hvis vi klarer å redusere det samlede sykefraværet med bare ett prosentpoeng, sparer vi rundt 15 milliarder kroner på ett år. Det er penger som kan brukes på flere ansatte i barnehagene, gode helsetjenester i hele landet og en god eldreomsorg.

Debatten om sykefravær i Norge går ofte i én av to skyttergraver. Enten vil man ikke gjøre noen ting, eller så foreslås det kutt i sykelønna. Begge deler er feil.

For Arbeiderpartiet er utgangspunktet enkelt: Er du syk, så er du syk.

Mulig å kutte sykefraværet uten å kutte i sykelønna

Høyre og venstre åpner for å kutte i sykelønnsordningen, det er uaktuelt for Ap. Ingen skal straffes økonomisk for å være syk.

Vi skal gjøre det vi kan for at folk som blir syke, kommer raskt og trygt tilbake i jobb. Da trengs god oppfølging fra Nav og arbeidsgiver, men også helsetjenester som er tilgjengelige når du trenger de, uansett hvor i landet du bor.

Skal vi få ned sykefraværet, må vi tenke helhetlig: Folk må få hjelp tidligere, ventetidene må ned og fastlegene må ha tid til å følge opp pasientene sine.

Derfor lanserte Arbeiderpartiet ventetidsløftet i mai 2024. Det har gitt resultater: Ventetidene har gått ned, selv om vi fortsatt ikke er i mål. Samtidig har vi tatt tak i fastlegekrisen vi overtok etter Høyre og Frp.

Nå har flere fått fastlege, og utviklingen går riktig vei. Raskere helsehjelp og en sterkere fastlegeordning er viktig i seg selv, men også avgjørende for å få flere raskere tilbake i arbeid.

Tallene viser nemlig at det er mulig å redusere sykefraværet uten å gå løs på folks trygghet slik Høyre sikler etter. Etter et uvanlig høyt nivå i 2024 har sykefraværet gått ned gjennom 2025, og ligger nå på det laveste nivået på tre år.

I første kvartal 2026 er sykefraværet stabilt rundt 6,5 prosent. Det er fortsatt for høyt, men utviklingen har gått i riktig retning over tid.

Bruk hele verktøykassa

Hvordan vil Arbeiderpartiet redusere sykefraværet ytterligere? Det er mulig å ta to tanker i hodet på en gang, både sikre trygghet ved sykdom og få ned sykefraværet. Det er ingen motsetning.

Et av de viktigste grepene er bedre og riktigere bruk av gradert sykmelding. Det betyr ikke at noen skal jobbe når de er for syke til å jobbe. Men mange sykdommer og belastninger betyr ikke nødvendigvis at det beste er å bli helt borte fra arbeidsplassen over lang tid.

For mange kan det være positivt å jobbe litt med en tilrettelagt arbeidshverdag,ha kontakt med gode kolleger og bidra med andre oppgaver eller lavere tempo, i en periode.

Arbeid gir fellesskap, struktur og mestring. For mange er det å bevare kontakten med jobben en del av veien tilbake til god helse. Det gjelder ikke bare folk med kontorjobb og hjemmekontor. Også i praktiske yrker finnes det ofte alternative oppgaver eller løsninger, når arbeidsgiver og arbeidstaker samarbeider godt.

Fastlegen, sammen med arbeidstaker og arbeidsgiver har en viktig rolle for å få sykefraværet ned. Derfor vil vi at fastlegen skal ha tid, tillit og faglig støtte i vurderinger av sykemeldinger,

Det handler om kvinnehelse

Skal vi få sykefraværet ned, må vi også snakke ærlig om hvem det gjelder. Kvinner har over tid hatt høyere sykefravær enn menn.

Det er ikke fordi kvinner er sykere enn menn, men fordi mange kvinner jobber i yrker med høye belastninger, lite forutsigbar arbeidstid og lav grad av kontroll over egen arbeidshverdag.

Når disse faktorene får virke over tid, blir resultatet høyere fravær. Da hjelper det lite å stille spørsmål ved den enkeltes helse. i må se på arbeidslivet vi har bygget rundt dem.

Derfor er det å investere mer i bedre kvinnehelse også en del av løsningen på sykefraværet. Vi må investere mer i arbeidsforholdene i kvinnedominerte yrker: bedre bemanning, mer forutsigbar arbeidstid og større faglig handlingsrom.

Når vi vet at kvinners arbeidsrelaterte sykefravær koster samfunnet titalls milliarder hvert år, er dette ikke bare god likestillingspolitikk, det er smart sykefraværsarbeid. Og det trenger vi mer av.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø

Arbeidsplassen er ofte der sykefraværet skapes og der det kan løses.

Mye sykefravær skyldes ikke akutt sykdom, men belastninger over tid som høyt arbeidspress, dårlig ledelse eller manglende forutsigbarhet.

Skal vi lykkes, må vi ta dette på alvor.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø er ikke «mykt», det er helt avgjørende for lavt sykefravær. Det psykososiale arbeidsmiljøet ble lovfestet like viktig som det fysiske fra 1. januar.

Kampen for å få ned sykefraværet står ikke mellom trygghet eller kutt i sykelønna.

Arbeiderpartiet skal redusere sykefraværet, sammen med partene i arbeidslivet. Og vi skal aldri gjøre det ved å skyve regningen over på de som er syke.