Kjetil Staalesen

spesialrådgiver i LO

Lønnsforhandlingene ruller og går. Frontfaget kom i mål med ei ramme på 5,2 prosent og alle de andre områdene bruker nå det resultatet som målestokk for sine forhandlinger.

Partene virker fornøyde så langt med både oppnådd kjøpekraftsvekst for arbeidstakerne, og en kostnadsvekst som er innenfor virksomhetenes tåleevne. So far so good. Men Norges Bank er jokeren i spillet om kjøpekraften for svært mange av oss.

Skal vi tro de som handler renter i markedet er forventningen nå at det ikke blir noen rentenedsettelse før tidligst i desember, kanskje ikke før i 2025. Prisene stiger fortsatt for mye og den norske krona svekkes.

For dem med høye boliglån vil rentenedsettelser fort bety mye mer for privatøkonomien enn en lønnsøkning vil bety.

Eksempel: Har du 600.000 i inntekt vil en lønnsøkning på en prosent bety 6.000 kroner mer i lomma. Har du samtidig to millioner i boliglån vil en like stor rentenedsettelse, en prosent, bety hele 20.000 kroner mer i lomma. Begge beløpene er før skatt/fradrag.

Det er mange ting som påvirker renta og valutakursen. Og de to påvirker hverandre. En effekt mange økonomer frykter er den såkalte «lønns- og prisspiralen». At økte lønninger skal føre til økte priser som fører til krav om økte lønninger osv.

LO mener at dagens inflasjon er importert fra utlandet og at norske lønninger ikke har prisdrivende effekt. Det er dessuten vanskelig å forsvare at arbeidsfolk skal ta ansvaret og betale prisen for å få ned renta på vegne av alle, særlig når børskursene slår alle rekorder.

Her er et innspill til partene i neste års lønnsoppgjør som kanskje kunne bidra til å få ned rentene uten at frykten for en lønns- og prisspiral blir en del av diskusjonen. Sett opp den laveste innskuddssatsen på pensjon.

I dag er laveste sats på innskuddspensjon to prosent av lønn. Det betyr at hvis du tjener 600.000 setter arbeidsgiver inn 12.000 kroner til din framtidige pensjon. La oss si at vi økte minimumssatsen til fire prosent i lønnsoppgjøret neste år. Det ville fått flere utslag:

For det første er det enormt omfordelende. Ca. en fjerdedel av arbeidstakerne har laveste innskuddssats. Dette er i stor grad de samme menneskene som har de laveste lønningene. Det er stor forskjell for vår venn med 600.000 i lønn om det settes inn 24.000 kroner på pensjonskontoen hvert år i stedet for 12.000.

For det andre vil bedriftenes kostnad komme i dag akkurat som ved lønnsøkning, mens økningen i kjøpekraft vil komme etter hvert som folk går av med pensjon. Det vil med andre ord ikke påvirke dagens prisvekst og dermed heller ikke bidra til å holde renta høy.

For det tredje er en dobling av minstesatsen til fire prosent allerede en politikk som er vedtatt av LO-kongressen. Det er det beste utgangspunktet for å komme til enighet om å faktisk kreve det.

Pensjon er utsatt lønn og dessuten en del av vår felles sivilisasjonsbygging. Den sikrer alderdommen og lar vanlige folk beholde verdighet og selvstendighet etter at de ikke lenger kan arbeide.

Å sikre en skikkelig pensjon for folk med vanlige lønninger er alltid riktig. Kan det i tillegg bidra til å få renta ned fortere er det en gedigen bonus for arbeidsfolk som i dag sliter med kombinasjonen av høye renter og høye priser.