Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Den norske befolkningen er forventet å vokse med 11 prosent fram til 2050, men 40 prosent av landets kommuner vil ikke få ta del i denne veksten. Det er spådommen fra forskere i Statistisk sentralbyrå. Byene og områdene rundt disse vil fortsette å vokse. Svært mange distriktskommuner vil derimot få synkende folketall.

Oslo vil få hundre tusen flere innbyggere og runde 800.000 i 2050. Viken fylke, som for øvrig snart er historie som sammenslått enhet, ventes å vokse med 19 prosent. På den annen side vil eksempelvis Nordland fylke krympe med to prosent.

Det blir stadig flere eldre her til lands. Eldrebølgen vil ramme distriktskommunene hardest. I noen kommuner vil en tredel av befolkningen være over 70 år når vi skriver 2050. Hovedårsaken er at mange unge mennesker flytter fra distriktene og til mer sentrale strøk.

SSBs spådommer må tas for det de er, nemlig framskrivninger av piler som peker opp eller ned. Prognosene tar ikke hensyn til ny politikk som har til hensikt å endre på kursen. Ap/Sp-regjeringen lover klokelig å forsterke og fornye distriktspolitikken. Det snakkes varmt om «å sette i gang nye tiltak for å skape optimisme og framtidstro i hele Norge». Det loves vekst og utvikling i hele landet.

Men det er ikke nok med pene ord. Politikerne må vise aktiv handling. Årets jordbruksoppgjør er i så måte et godt bidrag til en effektiv distriktspolitikk. Oppgjøret ga et historisk løft for bøndene. Inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet ble noe tettet. Regjeringen har videre lovet å legge fram en forpliktende plan for videre tetting av dette gapet. Regjeringen kan også vise til lavere fergepriser, og på visse steder er det nå helt gratis fergesamband.

Den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften har, siden innføringen i 1975, vist seg å være et treffsikkert distriktspolitisk virkemiddel. Regjeringen vil jobbe for å utvide denne ordningen. Det synes å være en offensiv strategi. Her gjelder det å ikke komme på kant med EUs regelverk som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen.

Hvis vi isolert ser på SSBs prognoser, kan vi fort få inntrykk av at distriktspolitikken ikke virker. Men utviklingen må ses i lys av hva som ville ha vært alternativet med en nøytral politikk. Da ville dagens bilde ha vært mer dystert og framtidsutsiktene desto mer dramatiske. Mange steder ville det ha vært langt mellom hus med lys i stuene. Samtidig er god distriktspolitikk er bra for hele landet. Pressproblemene i byene blir mindre enn de ellers ville ha blitt. By og land må gå hand i hand.