Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Regjeringens plan om å bygge opp et statlig beredskapslager for matkorn har dermed blitt høyaktuell.

Eksperter er uenige om det er behov for et slikt lager, men nå har regjeringen Landbruksdirektoratet i ryggen. Direktoratet anbefaler at det etableres et beredskapslager for et halvt års forbruk av matkorn.

Statens kornforretning fikk i 1928 ansvar for å etablere beredskap med korn for ett års forbruk. Utover i 1990-tallet ble ordningen trappet ned, og i 2003 ble den avviklet.

Erna Solbergs regjering så ikke noe behov for å bygge opp igjen en slik lagerkapasitet. Men etter at de rødgrønne vant valget i fjor, har pipa fått en annen lyd. Senterpartiet har lenge ivret for et beredskapslager, og Sp fikk Arbeiderpartiet med på tanken da den politiske plattformen for Ap/Sp-regjeringen ble snekret sammen på Hurdal i fjor høst.

Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse konkluderte i 2013 med at Norge burde bygge opp igjen beredskapslagre for korn, og han mener det samme i dag.

Men landbruksforskeren Ivar Pettersen har i to runder i regi av Statens landbruksforvaltning konkludert motsatt. Han hevder at nye beredskapslagre vil svekke aktørenes motiv for selv å håndtere risikoen. Det hører med til historien at Smedshaug fram til april var statssekretær i Ap/Sp-regjeringen.

I en globalisert verden vil mange hevde at det ikke er behov for å ha korn i beredskap i hvert enkelt land.

Korn får man jo kjøpt lett på verdensmarkedet. Men de siste årene har vi erfart at situasjonen ikke er fullt så enkel. Mer ekstremvær med regn, flom og tørke om hverandre fører naturlig nok til at det oftere blir dårlige kornavlinger. Pandemien har også vist at vi lever i en sårbar verden. Perioder med stengte grenser og mer proteksjonisme kan dessverre ikke utelukkes.

Og på toppen av dette har vi nå fått krigen i Ukraina. Russland er verdens største produsent av hvete. Ukraina er den fjerde største.

Til sammen produserer disse to landene mer enn en firedel av all hveten i verden. Krigens herjinger og sanksjoner påvirker både kornproduksjonen og den globale kornforsyningen. Gamle utredninger om norske beredskapslagre har slik sett gått ut på dato. Derfor må det tenkes nytt - på kort og lengre sikt.

Stavanger havnesilo har størst kapasitet, og den bør snarest tas i bruk som midlertidig beredskapslager for korn. Utfordringen er at det er startet en prosess for å omgjøre dette silo-området, som eies av Felleskjøpet Agri, til boligformål. Og Stavanger er heller ingen ideell plassering for et beredskapslager. Beredskapslagring bør i stedet anlegges nær der kornet dyrkes, altså på Østlandet eller i Trøndelag.

Landbruksdirektoratet anslår at det vil ta rundt sju år å etablere et beredskapslager fra grunnen av.

Direktoratet anbefaler lagring av korn, ikke mel. Videre foreslås det statlig eierskap til kornet. Det er ikke godt nok å ha bønder og kommersielle aktører i bakhånd om det blir kornmangel i verden.

Derfor er det gode grunner til at staten igjen bør bygge opp et stort beredskapslager for korn.