Karoline Andaur

De siste årene har utbyggingen av ny fornybar kraft stått bom stille i Norge.

Motstanden mot nye kraftprosjekter fra lokalsamfunn i nord til sør i landet stammer i stor grad fra hensynet til naturen.

En spørreundersøkelse fra Fornybar Norge viser at 70 prosent av vindkraftmotstanderne i Norge ville vært mer positive til vindkraft om natur ble bedre ivaretatt ved utbygging, og at naturhensyn er den viktigste faktoren for å få dem til å snu i vindkraftsaker.

Det er ingen hemmelighet at naturforvaltningen de siste årene har vært mangelfull.

Sjeldent er det naturverdier som får forrang over nye hyttefelt, bygging i strandsonen og overdimensjonerte motorveiprosjekter, men også i fornybarutbyggingen finnes det grelle eksempler på dårlig naturforvaltning.

De tabbene kan vi ikke gjenta.

Natur og naturopplevelser er en uadskillelig del av den norske folkesjela. Samtidig vet vi at norsk natur er under sterkt press over hele landet. Da er det forståelig at lokalsamfunn sier nei til kraftprosjekter som medfører inngrep i vår viktigste natur.

Det er likevel uheldig at all fornybarutbygging stopper fullstendig opp, også den som ville medført små naturfotavtrykk.

Mens arealendringer er den største trusselen mot natur i dag, er klimaendringer nemlig den raskest voksende trusselen. Klimagassutslipp fra fossile energikilder gir nemlig 95 prosent større skader på naturmangfold enn vindkraft.

Førsteprioritet bør derfor være å bruke den krafta vi allerede produserer på en klokere måte.

Krafta er en knapp ressurs, og energieffektivisering, -sparing og smart energistyring er uunngåelig for å omstille samfunnet på en naturvennlig måte. Men det er ikke tilstrekkelig for å komme i mål.

43 prosent av det norske energiforbruket i dag kommer fra fossile kilder, og WWFs analyser viser at vi også må bygge ut mer fornybar energi for å nå klimamålene og samtidig sikre fremtidens industri og arbeidsplasser.

Den gode nyheten er at våre analyser viser at nettopp det er mulig å få til på en skånsom måte hvor vi også skjermer de viktigste naturverdiene.

Tidligere i år publiserte vi i WWF våre anbefalinger for et grønt kraftløft. Analysene peker i retning av at det er mulig å framskaffe om lag 50 TWh ny fornybar kraft til 2035 på en naturvennlig måte.

Til sammenligning har Miljødirektoratet anslått at det vil kreve 32 TWh for å nå våre klimamål for 2035.

WWFs anbefalinger for ny kraftutbygging inkluderer en miks av flere energikilder, som solceller, vindkraft på land og havvind.

Det som er avgjørende for disse teknologienes fotavtrykk i naturen, er plassering og avbøtende tiltak.

Setter vi vindmøller i områder med nedbygd natur, solceller på tak og styrer havvind unna viktige økosystemer er naturpåvirkningen forsvarlig sett opp mot klimagevinsten av mer fornybar energi.

Skal vi lykkes med dette, må regjeringen sørge for konsesjonsprosesser som krever beste praksis for plassering og avbøtende tiltak og kartlegging som kan veilede utbygging til områder med minst mulig naturpåvirkning.

Etter WWFs syn må det inkludere et nasjonalt rammeverk for arealnøytralitet og en avgift for økologisk kompensasjon tilsvarende kostnaden for å restaurere natur likeverdig den som ødelegges.

Slik styrer vi ny kraftproduksjon til områder med lav naturverdi og forhindrer at landet bygges ned bit for bit – samtidig som vi når klimamålene våre og sikrer fremtidens industri og arbeidsplasser.