Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Færre nordmenn får bostøtte av staten, og stønadsbeløpet har i snitt blitt mindre. Dette er hovedkonklusjonen i rapporten fra et ekspertutvalg som har vurdert bostøttens virkemåte.

Utvalget, som har vært ledet av professor Nils-Henrik von der Fehr, kommer også med en flengende kritikk. Ordningen med bostøtte er «vanskelig å forstå, tilfeldig og usammenhengende», er dommen i rapporten.

Bostøtte deles ut til husstander med lave inntekter og høye boutgifter. I fjor var det 116.000 husstander her til lands som fikk utbetalt snaue to tusen kroner i månedlig støtte. Til sammenlikning var det 155.000 husstander som nøt godt av bostøtte i 2011.

Årsaken til dette spriket er at satsene for bostøtte ikke har fulgt den generelle prisveksten. «Det er grupper – for eksempel alders- og uførepensjonister – som har hatt en inntektsutvikling som gjør at de ikke lenger kvalifiserer til bostøtte», skriver utvalget.

Ekspertutvalget slår fast at støtten ikke har holdt tritt med økningen i boligpriser og husleiekostnader. Dette slår ekstra skjevt ut i de store byene. Avstanden mellom markedspris på en tomroms bolig og en gjennomsnittlig utbetalt bostøtte har økt siden 2012. Mens avstanden var 4.200 kroner i 2012, ble den 6.600 kroner i 2021.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil foreløpig ikke love å øke satsene for bostøtte og/eller utvide omfanget av ordningen. Han vil bare «videreutvikle bostøtten». I den politiske plattformen for Ap/Sp-regjeringen loves det imidlertid en stortingsmelding for en helhetlig boligpolitikk.

Regjeringen varsler her at Husbanken skal gis en større rolle og et bredere samfunnsoppdrag for at alle skal bo godt og trygt. Kommunene skal også få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. På denne bakgrunn er det interessant å merke seg at ekspertutvalget går langt i å anbefale at kommunene bør få ansvaret for bostøtten, som i dag er statlig.

Kommunene vil være bedre i stand til å vurdere behovet for bostøtte opp mot de lokale bokostnadene, som jo varierer mye rundt om i landet. Men det forutsetter selvsagt at kommuner hvor det er stort press på boligprisene, blir kompensert for dette fra statens side. Samtidig vil kommunene få mulighet til å samordne bostøtte med andre sosial- og boligpolitiske virkemidler. Mange av bostøttemottakerne er omfattet av kommunale ordninger, som sosialhjelp og kommunale boliger.

Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte. På den annen side bostøttens omfang er et symptom på at den sosiale boligpolitikken har feilet. Derfor må regjeringen ha to tanker i hodet samtidig. Den varslede stortingsmeldingen må bli konkret i så måte.