Kjell Werner

Prisveksten her til lands avtar, for fjerde måned på rad.

Inflasjonen er nå nede på 3,3 prosent. Det er 1,5 prosentpoeng lavere enn forrige måned. For ett år siden hadde Norge en inflasjon på 7,5 prosent.

Det er spesielt prisene på mat og elektrisitet som nå øker mindre enn tidligere. Strømmen er i dag 44 prosent billigere enn i fjor.

Norges Bank styrer mot et mål om en prisvekst på rundt to prosent. Renta settes opp for å dempe den økonomiske aktiviteten, og på den måten presse prisene ned.

Styringsrenta er nå 4,25 prosent. På siste rentemøte signaliserte sentralbanken at styringsrenta blir satt opp en gang til, mest sannsynlig i desember.

Men siden prisstigningen nå er så lav som 3,3 prosent, er det mange økonomer som spår at vi allerede har nådd rentetoppen. Da blir det i tilfelle ikke noe nytt rentehopp i desember.

Vi må uansett belage oss på at renta vil ligge rundt dagens nivå i en god stund framover. Dersom prisene fortsetter å falle, bør det imidlertid være gode utsikter til en liten rentenedgang neste høst.

Det er grunn til å advare mot å tro at vi får tilbake den unormale tiden med styringsrente nær null. Så lav rente er et økonomisk sykdomstegn. I normale tider bør lånerenta være på fire-fem prosent.

I Norge korrigerer myndighetene den økonomiske utviklingen på to måter. Norges Bank har ansvaret for pengepolitikken og bruker som nevnt renta som viktigste virkemiddel.

Politikerne styrer gjennom statsbudsjettet. I dårligere tider kan det pøses på med litt ekstra oljemilliarder. I gode tider gjelder det å holde tilsvarende igjen.

Reaksjonene etter framleggelsen av 2024-budsjettet viser at finansminister Trygve Slagsvold (Sp) har truffet blink. Budsjettet bidrar ikke til å øke presset på renta, skal vi tro økonomiske eksperter og det faktum at markedene ikke reagerte negativt.

Ap/Sp-regjeringen fortjener honnør for å holde igjen på oljepengebruken.

Hovedoppgaven for både sentralbanken og regjeringen er å få dempet prisstigningen. Lavere inflasjon viser at pengepolitikken og budsjettpolitikken virker.

Hvis økonomene i Finansdepartementet får rett, vil den vanlige arbeidstaker omsider få en liten reallønnsvekst neste år. Baksiden av medaljen er at det blir litt flere arbeidsledige, men ledigheten vil likevel holde seg på et lavt nivå.

Dagens hestekur er tøff for mange, men alle er tjent med lavere prisstigning. Det må først bli litt verre før det blir bedre.

Vi skimter belønningen i det fjerne.