Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Regjeringen har blitt enig med industriforbundene i LO og NHO-foreningen Norsk Industri om en fornyet ordning for CO2-kompensasjon.

Usikkerheten som er skapt, er ryddet av veien. Industrien vet nå hva den har å forholde seg til i flere år framover. Bakgrunnen er at politikerne dessverre har kuttet i ordningen de siste to årene.

Dagens Næringsliv er svært kritisk til CO2-kompensasjonen. På lederplass skriver avisen at det er dårlig klima- og næringspolitikk at staten gir slike penger til kraftkrevende industri. «Næringer som er avhengig av subsidier for å få lønnsomhet i regnskapet, bør heller legges ned. Ingen arbeidsplasser er verd så mange milliarder», skriver DN og karakteriserer ordningen som galskap.

Dagens Næringsliv er her på linje med flere økonomer som også vil kvitte seg med CO2-kompensasjonen. En av dem er økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. Hun viser til at Stortinget har anmodet regjeringen å gå i dialog med støttemottakerne av ordningen.

Professoren hevder at regjeringen også burde ha gått i dialog med faglige instanser og sett hen til eksisterende kunnskapsgrunnlag. Ulltveit-Moe peker på at et enstemmig skatteutvalg, hvor hun selv var med, har anbefalt å fjerne ordningen. Utvalget mener nemlig at ordningen bryter med prinsippet om at forurenser skal betale.

Staten blar riktignok opp sju milliarder kroner, men dette er ikke subsidier - slik kritikerne hevder. Det handler om å gi industrien like rammebetingelser som konkurrentene ute i Europa. Samtidig er det fornuftig at det nå stilles krav om at 40 prosent av pengene må gå til klimatiltak eller energieffektivisering.

Poenget er at norsk kraftkrevende industri må få kompensasjon slik at den ikke blir belastet dobbelt opp gjennom systemet for CO2-prising i Europa – både på egne utslipp og gjennom økte priser på elektrisk kraft. Alternativet er at norsk industri får et handikap fordi Norge har ren vannkraft, mens mye av elektrisiteten ellers i Europa produseres på klimaskadelige fossile ressurser.

Kompensasjonen er derfor en delvis refusjon til en industri som ellers ville bli dobbelt straffet. CO2-kompensasjonen har ingenting å gjøre med industriens egne utslipp. Disse utslippene er uansett omfattet av kvotepris eller CO2-avgift.

Det dreier seg altså ikke om en gavepakke til norsk industri, slik DN hevder. Det er en kompensasjon for at markedet for CO2-prising har sine svakheter. Kritikerne har lullet seg inn i en teoretisk og ideell verden som er fjern fra den reelle virkeligheten.

Resultatet av en slik politikk vil bety industridød i Norge. Norske industriarbeidsplasser vil da bli utkonkurrert og flyttet til land med høyere utslipp og en svak klimapolitikk.

Derfor er det positivt at vi har en regjering som er villig til å legge forholdene bedre til rette slik at verdens reneste industri kan fortsette å satse her til lands.

Det er bra for både Norge og klimaet på vår klode.