Jeanine Norstad

Det er ingen tvil. Skolene klarer ikke å utføre samfunnsoppdraget sitt. Opplæringen er ikke forsvarlig. Skolemiljøet er ikke forsvarlig. Arbeidsmiljøet til de ansatte er ikke forsvarlig. Vold og trusler øker. Lærere slutter. Skoleledere slutter. Og det kuttes i laget rundt elevene.

Og rekrutteringen svikter.

Vi kunne nylig lese om at partiene på Stortinget ønsker seg et barnehageforlik. Vi drømmer også om et skoleforlik.

Åtte av ti rektorer og skoleledere er bekymret for økonomien inneværende skoleår.

62 prosent opplyser at de har fått redusert budsjettet for skoleåret 2024/2025, og så mange som ni av ti sier at de bryter opplæringsloven, viser en nylig undersøkelse i regi av Skolelederforbundet og Utdanningsnytt.

Vi i Skolenes landsforbund gjennomførte i oktober 2023 en omfattende undersøkelse om arbeidsforhold, som blant annet viser at rektorer, styrere og andre i ledelsen ofte må utføre rene vaktmesteroppgaver fordi ingen andre gjør det.

Undersøkelsen viser at det samme gjelder lærerne:

«Vaske do, fylle såpe og papir, lage konvolutter til tenner (tannfeen), moppe gulv, koste, stå dovakt, vaske pulter, basically rydde og vaske «klin» (melk, yoghurt, fjerne papir og mat) for at renhold skal gjøre sin jobb (???), sortere søppel, gå ut med søppel, lade Raptor-votter og -skosåler. Er alene med en klasse på småtrinnet.»

Det er helt sikkert noe å hente på å se på strukturelle grep og organisering, men la oss være ærlige og kalle en spade for en spade. It’s all about the money.

Vi må ikke sultefôre den norske skolen så mye at den offentlige fellesskolen står for fall!

Og det er her drømmen vår kommer inn. Drømmen om en bred politisk enighet og vilje til å prioritere den offentlige fellesskolen.

Joda, det er blitt foreslått en styrking av kommunenes rammer for 2025, men det er ikke tilstrekkelig. Det blir som et plaster på såret, uten å behandle årsaken til at sårene oppstår.

For at det skal gro godt i norsk skole, må det en politisk vilje til. I tillegg en real pengesekk, må bevilgningen av midler ha en innretning som sikrer at de faktisk når skole- og oppvekstsektoren.

Det skal fortsatt være lokalt handlingsrom til å prioritere ut ifra lokale forhold, men det kan ikke under noen omstendigheter være anledning for kommuner og fylkeskommuner til å omdisponere midlene fra skole og SFO til andre sektorer – med den konsekvens av loven brytes. Vi må sikre at pengene kommer frem!

Kjære politikere. Dere må gjerne være uenige om alt fra kompetansekrav til leksefri skole. Null problem. Men kan dere være så snille og være enige i at den norske fellesskolen har for dårlige rammevilkår, og at det kreves et økonomisk krafttak for å lykkes?

Det er så mange dyktige og kompetente folk i dagens skole. De spilles bare ikke gode. De har i altfor stor grad ikke tid til å bruke den kunnskapen og kompetansen de allerede besitter.

Primæroppgavene blir lidende. Det samme blir elevene. Alle barn fortjener lik mulighet til å lykkes. Derfor har Skolens landsforbund klare forventninger til at regjeringen og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er sitt ansvar bevisst og styrker skolen i statsbudsjettet for 2025.

Kjære politikere. Vi drømmer om et bredt politisk forlik som spiller kommuner og fylkeskommuner gode. Som gir skolene handlingsrom til å utføre samfunnsmandatet sitt. Et handlingsrom som innebærer tid og tillit.

Og ro.

Da tror vi at fellesskolen i større grad vil klare å ruste barn og unge til å utvikle seg slik at de kan både mestre livene sine og delta i fellesskapet i samfunnet.

Men kjære politikere. Det krever harde prioriteringer. Er dere tøffe nok?

Eller blir det med drømmen?