Staale Andre Bergersen

Derfor støtter Skolenes landsforbund forslaget om å lovfeste at trykte læremidler og læringsressurser skal være tilgjengelige i grunnskolen.

Dette handler ikke om å skru tiden tilbake. Det handler heller ikke om å velge mellom bok og skjerm. Det handler om balanse.

De siste årene har digitaliseringen av skolen gått raskt. Digitale læremidler og verktøy kan være gode, nyttige og nødvendige. De kan bidra til variasjon, tilpasning og tilgjengelighet.

For noen elever er digitale verktøy helt avgjørende for å få godt utbytte av opplæringen.

Men digitale løsninger kan ikke erstatte fysiske lærebøker og trykte ressurser fullt ut.

Lærere må ha mulighet til å velge de læremidlene som best støtter elevenes læring. I noen situasjoner er digitale verktøy best. I andre situasjoner er boka, teksten på papir eller det trykte oppgaveheftet det beste valget.

Det må være lærerens faglige og pedagogiske vurdering som avgjør, ikke kommunale innkjøpsavtaler, lisensmodeller eller trange skolebudsjetter.

Vi vet at mange elever strever med lesing. Flere undersøkelser viser svakere leseprestasjoner og lavere leselyst blant norske barn og unge.

Da må skolen legge bedre til rette for lesing, konsentrasjon og fordypning.

Trykte læremidler kan bidra til nettopp dette. Det å lese lengre sammenhengende tekster på papir gir andre muligheter for ro, oversikt og konsentrasjon enn mye av skjermlesingen gjør.

Fysiske lærebøker har også en verdi for hjem–skole-samarbeidet. Når elevene har en bok, blir det lettere for foresatte å følge med på hva barna arbeider med, se progresjonen i faget og støtte skolearbeidet hjemme.

Skolenes landsforbund mener derfor at lovforslaget er et viktig skritt i riktig retning. Men et lovkrav må være mer enn et symbolvedtak. Det må gi reell tilgang til trykte læremidler i skolen.

Dersom kravet bare betyr at det finnes noen få trykte ressurser på et skolebibliotek, vil det ikke være godt nok. Lærerne må faktisk ha tilgang til trykte læremidler og læringsressurser i de fagene og på de trinnene der det er pedagogisk begrunnet.

Derfor må lærerne involveres i valg og innkjøp av læremidler. Det er lærerne som kjenner elevene, fagene og undervisningssituasjonen. Skal vi få en god balanse mellom trykte og digitale læremidler, må profesjonen ha en tydelig stemme.

Mange skoler har allerede stramme budsjetter. Et nytt lovkrav må ikke føre til at skolene må velge mellom fysiske lærebøker, digitale læremidler, skolebibliotek, praktisk utstyr eller andre nødvendige ressurser.

Skal elevene få flere og bedre læremidler, må kommunene settes økonomisk i stand til å kjøpe dem inn.

Elevene trenger både bøker og digitale verktøy. Og lærerne trenger frihet og tillit til å velge det som gir best læring.