Tore Ryssdalsnes

En SSB-undersøkelse etter lokalvalget i fjor høst, fikk stor oppmerksomhet:

• Blant menn under 25 hadde Arbeiderpartiet en oppslutning på sju – 7 – prosent. Hele venstresida samlet fikk fattige 22 prosent av stemmene fra denne velgergruppen.

• Nesten 6 av 10 menn under 25 år stemte på Høyre eller Fremskrittspartiet.

Alarmen gikk, ikke minst blant de yngste i Arbeiderpartiet:

– Den lave oppslutningen blant ungdommen kan ikke bare få konsekvenser for neste valg. Det kan spolere hele sosialdemokratiets framtid, uttalte AUF-leder Astrid Hoem til FriFagbevegelse.

Også kvinner stemmer blått

FriFagbevegelse ville gjerne vite mer om dette, og fikk Opinion til å undersøke hva velgerne mellom 18 og 29 år har svart på våre månedlige partimålinger det siste halve året siden valget.

Tallene skiller seg en del fra SSB-tallene, selv om hovedtrenden med tydelig blå overvekt står ved lag.

Men for Arbeiderpartiet er ikke tallene like alarmerende som sist – i tallene fra Opinion svarer 15 prosent at de ville stemt Ap, mot bare 7 prosent i SSB-målingen fra lokalvalget.

Etter SSB-målingen var det mye snakk om at det var unge menn som sviktet venstresiden.

I tallene fra Opinion er det mye mindre forskjell mellom kvinner og menn, og også blant unge kvinner er det tydelig overvekt som ville stemt Høyre og Frp.

Målingen viser ellers noen andre interessante funn:

• SV og MDG scorer godt blant de yngste kvinnene (18-24 år).

• Blant de yngste mennene (18-24 år) er Frp største parti.

• Partiet Rødt er nærmest utradert blant velgerne under 25 år.

• Høyre og Frp ville fått flertall alene på Stortinget hvis tallene hadde blitt som Opinion-tallene viser.

Bakgrunn: Unge menn velger blått. Nå følger kvinnene etter

Blå bølge i mange land

At ungdommen er på en blå bølge er ikke noe særegent for Norge. Flere målinger, valg og rapporter peker på den samme tendensen i Norden og i store deler av den vestlige verden:

I vårt naboland er Sverigedemokraterna, et parti med nazistiske røtter, omtrent like store som de to styringspartiene Moderaterna og Socialdemokraterna blant unge velgere. 

I Danmark er partiet Liberal Alliance og deres leder Alex Vanopslagh (32) klart størst blant de unge. Under skolevalget for litt siden fikk partiet 30,5 prosent av stemmene.

Den unge partilederen har løftet partiet fra sperregrensen til å bli størst på borgerlig side med formaninger til dansker flest om å ta personlig ansvar for sine egne liv, ifølge DN.

Lenger sør i Europa gjør partier enda lenger til høyre suksess blant de yngste.

Gert Wilders i Nederland, Marine Le Pen i Frankrike og partiet Alternative fûr Deutschland i Tyskland er alle eksempler på ytterliggående partier som særlig har høy oppslutning blant unge menn.

Storbritannia er unntaket, der det konservative regjeringspartiet appellerer dårlig til de yngste, mens Labour gjør det bra. Og i USA er det heller ikke registrert noen strøm av unge velgere til det republikanske partiet.

Trygghet er blitt viktigere

Forklaringene på den blå ungdomsbølgen spriker noe, men de fleste går i retning av at det har vært en dreining av hvilke saker 20-åringene er opptatt av.

Krig og dyrtid har gjort at alle former for trygghet er blitt viktigere igjen, mens klima og miljø er blitt mindre viktig.

Mange unge er også opptatt av ytringsfrihet, og da i en del tilfeller som en reaksjon på det som går under samlebenevnelsen «woke» – gjerne oppsummert som en kritisk årvåkenhet og motstand mot særlig rasisme og diskriminering.

Civita-rådgiver Skjalg Stokke Haugen viser til Opinions Ung-undersøkelse for å underbygge hvor viktig ytringsfrihet er:

«Blant unge menn er det den viktigste saken i denne undersøkelsen, og blant unge generelt er det den tredje viktigste saken», skriver han i notatet «Den blå ungdomsbølgen».

Aftenpostens undersøkelse i forkant av valget sist høst viste at miljø og klima var blitt mindre viktig, og at økonomi og arbeidsliv var viktigste sak for velgere under 30 år.

Dette var ikke blant de tre viktigste sakene for velgerne over 50 år, skriver Stokke Haugen.

Treffer unge velgere på TikTok

Sosiale medier generelt og TikTok spesielt har også vært en mye brukt forklaring på hvorfor unge sympatiserer med blå politikere. Der den eldre generasjonen henter informasjon fra tradisjonelle medier og TV-debatter, konsumerer yngre velgere politikk gjennom korte, enkle og tabloide poster i sosiale medier.

Unge, karismatiske høyrepolitikere i mange land har bygget seg opp gjennom utstrakt bruk av sosiale medier. Her til lands er det mange som peker på FpU-leder Simen Velle som den politiske TikTok-vinneren.

Etter det rødgrønne valgnederlaget sist høst, var økt bruk av sosiale medier (les: TikTok) ett av tiltakene som ble framhevet av blant annet AUF-leder Astrid Hoem.

LO vokser blant de unge

Men parallelt med en blå stemningsbølge i politikken, så er det også lyspunkter for arbeiderbevegelsen.

LO passerte i fjor 1 million medlemmer. En god del av den veksten har kommet blant den yngre delen av arbeidslivet. Aldri har LO-forbundene hatt så mange studentmedlemmer og aldri har de hatt flere medlemmer under 30 år.

Antall studentmedlemmer og unge medlemmer økte med rundt 5 prosent i fjor, og faktisk var det over 10.000 flere medlemmer under 30 år i et LO-forbund ved utgangen av 2023 enn ett år tidligere.

Unge er positive til fagorganisering

YS’ arbeidslivsbarometer fra høsten 2023 viser også en positiv tendens når det måles om folk er positive eller negative til fagforeningsmedlemskap. Gruppa under 30 år er mest positiv. Der svarer hele 89 prosent at de er positive til å organisere seg. Tilsvarende tall for de i gruppa 45–59 er 79 prosent, og bare 72 prosent for de som er over 60 år.

De positive tallene for fagorganisering underbygger teoriene om at unge velgere søker trygghet. Ungdom er gjerne opptatt av «what's in it for me». Det kan se ut til at mange studenter og unge arbeidstakere har innsett at det lønner seg å være fagorganisert. Men i politikken er det de blå partiene som for tiden svarer best på ungdommens ønsker og behov.

Selv om de stemmer blått, betyr ikke det nødvendigvis at de ønsker mer individualisme og mindre fellesskap. Det er fortsatt mulig for partiene med utspring i arbeiderbevegelsen å hente ungdommen tilbake. Om man skal rekke det før valget neste år, haster det med å skaffe seg mer kunnskap, utvikle politikk og kommunisere den ut til de yngste velgerne i en form og innpakning som treffer.