Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Budsjettforliket om revidert nasjonalbudsjett smøres med enda flere oljemilliarder. Regjeringen la opp til å ta 402,6 milliarder kroner fra oljefondet. Nå plusses det på 2,6 ekstra oljemilliarder for å tilfredsstille Fremskrittspartiet. Det var ikke mulig å finne omforente innsparinger som monnet. Partiene red hver sine kjepphester. Dermed måtte statsminister Erna Solberg kjøpe seg husfred ved å ta den lettvinte veien ned i Oljefondet.

Regjeringen hadde på forhånd forsynt seg med 90 oljemilliarder ekstra utover det Erna Solberg & co så for seg da det opprinnelige statsbudsjettet for 2021 ble lagt fram i oktober i fjor. Begrunnelsen for den økte pengebruken var naturlig nok korona-pandemien og krisetiltakene for å bøte på de negative følgene i samfunnet.

Det er fornuftig krisepolitikk av staten å bruke ekstra mye oljepenger når det går dårlig i norsk økonomi. Men da må forutsetningen være at politikerne makter å holde igjen i gode tider. Krisetiltakene må være midlertidige og bør relateres til krisen – altså ikke brukes til å blåse opp utgifter som det er vanskelig å reversere.

I forhandlingene om det reviderte statsbudsjettet har Frp fått gjennomslag for flere hjertesaker. Avgiften på brus og andre alkoholfrie drikkevarer blir fjernet. Det vil bidra til å redusere handelslekkasjen til Sverige når grensene snart åpner igjen. Videre blir ferjetakstene redusert med ytterligere 15 prosent. Og så kan Frp smykke seg med at flere bompengeprosjekter blir avviklet.

Bare 0,6 av de 2,6 ekstra «Frp-milliardene» kan strengt tatt regnes som korona-tiltak. Slik sett burde forhandlerne ha funnet inndekning for 2 milliarder ved å kutte i bevilgningene til andre formål. Og rett skal være rett: Fremskrittspartiet hadde mange kuttforslag som ville ha gitt et pluss på 5 milliarder. Men dette var uspiselig for de andre partiene. Det ble som å tråkke på ømme tær.

De borgerlige partiene klarte altså ikke å prioritere. Når det brukes for mange oljemilliarder, blir den langsiktige regningen i realiteten sendt til kommende generasjoner. 2,6 milliarder kroner er riktignok relativt lite i den store sammenhengen. Problemet er at det har blitt et mønster for Erna Solberg å kjøpe seg enighet i forhandlinger ved å hente oljemilliarder. Det har skjedd ved flere korsveier. Statsministeren har båret på en bør med sprikende staur.

I revidert nasjonalbudsjett brukes det ekstra oljemilliarder på varige utgifter og tapte inntekter som ikke er relatert til koronapandemien. Den kortsiktige regningen blir skjøvet til etter valget. Da er pandemien snart er tilbakelagt stadium, og politikerne må uansett stramme inn på bruken av oljepenger. Dette blir ventelig en dobbel smell for en eventuell rødgrønn regjering.